Gratulerer med vel gjennomført TMS Starting Grant!
Professor Charalampos (Haris) Tzoulis har fått tildelt sin TMS Starting Grant i 2017 og er i dag professor i Nevrologi og nevrodegenerasjon ved klinisk institutt 1 ved UiB. Han er i dag leder og co-leder på hele to medisinske forskningssentere ved UiB.
Han avsluttet sin Starting Grant i år og stiftelsen har intervjuet ham om tildelingen og effekten på karrieren.
1)Hvilken betydning vil du si det har hatt for deg å nå opp i konkurransen om et TMS Starting Grant?
«TMS Starting Grant har gitt meg muligheten til å utvikle og konsolidere min forskningsgruppe, og til å drive translasjonsforskning på et høyt internasjonalt nivå. Bevilgingen fra TMS kom på et kritisk tidspunkt i min karriere – når jeg var avhengig av finansiering for å bygge videre på min forskning og mitt forskningsmiljø. Denne bevilgingen har vært som en katalysator for min videre karriere og vitenskapelig utvikling.»
2) Du har ledet det TMS-prosjektet «Using Multidimensional Integration of Biological Systems to Unravel the Pathogenesis of Parkinson´s Disease» som ble avsluttet i 2022. Prosjektet skulle bidra til å forstå epigenetikkens rolle i sykdomsutviklingen. Kan du kort fortelle hva du og dine kollegaer har funnet ut?
«Vår tidligere forskning har vist at i hjernen til personer med Parkinsons sykdom forekommer det svikt i mitokondriene, cellenes kraftanlegg. I TMS-prosjektet oppdaget vi blant annet at dette er tilknyttet en epigenetisk endring som kan være mottagelig for behandling. Nemlig, oppdaget vi at Parkinsonhjernen er preget av kraftig økt histonacetylering, en epigenetisk mekanisme som kan slå av og på genuttrykk. Videre, fant vi at denne epigenetiske endringen er ledsaget av dårlig regulering av genuttrykk, og er knyttet til forstyrret nikotinamid adenin dinukleotid (NAD)-metabolisme, muligens som følge av svikt i mitokondriene. Denne oppdagelsen etablerte en kobling mellom mitokondriesvikt, epigenetiske forandringer og avvikende NAD-stoffskifte ved Parkinson sykdom og banet veien til behandling. Nemlig, inspirert av disse funnene, iverksatt vi kliniske behandlingsstudier for å teste behandlinger som har som mål å gjenopprette og øke NAD-stoffskifte og mitokondriefunksjon i hjernen til personer med Parkinson sykdom.
I 2022 fullførte vi den første av disse studiene, NADPARK-studien, en fase I, dobbeltblindet randomisert studie som testet det nevroprotektive potensialet til behandling med nikotinamid ribosid (NR), er forløper av NAD, ved Parkinson sykdom. Studien viste at behandling med NR: 1) Er trygg; 2) Fører til signifikant økning av NAD-nivåene i pasienthjernen (målt ved bruk av ny state-of-the-art MR-teknologi ved Trond Mohn Medisinsk Visualiseringssenteret); 3) Fører til delvis normalisering av hjernens stoffskifte; og 4) Fører til en mild men signifikant klinisk bedring hos pasientene. NADPARK studien ble publisert i det renommerte tidsskriftet Cell Metabolism og har blitt omtalt av både nasjonale og internasjonale media, samt ved positive kommentarer i flere vitenskapelige tidsskrifter inkludert Nature Aging og Movement Disorders.
Oppmuntret av disse resultatene, har vi nå startet flere og større behandlingsstudier for å finne ut om denne behandlingen kan bremse sykdomsutviklingen og redusere invaliditet hos pasienter med Parkinson sykdom.»
3) Etter at TMS-prosjektet startet opp ble du oppnevnt som co-leder i Neuro-SysMed, Norges første Forskningssenter for Klinisk Behandling og siden oktober 2022 leder du ditt eget senter for Parkinsons syndrom finansiert av Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen. Trond Mohn Stiftelsen har mottatt imponerende rapporter fra deg etter årene med støtte fra stiftelsen. Gratulerer med dette! Hva er dine videre planer – hvor er du og dine sentere om 5 år?
«Mitt langsiktige mål er å gjøre et vesentlig bidrag til kampen mot Parkinsons sykdom ved å hjelpe utvikle og etablere bedre diagnostikk og behandling for pasientene. For å gjennomføre dette trenger vi et stort og sterkt forskningsmiljø som kombinerer avansert transdisciplinær translasjonsforskning med state-of-the-art klinisk forskning. Kombinasjonen og synergien mellon Neuro-SysMed og K. G. Jebsen sentrene gir oss den «kritiske massen» vi trenger for å ha en sjanse på et slikt stort gjennombrudd. Samtidig er dette bare begynnelsen på det som jeg håper vil være et langt og spennende løp. Jeg håper at om 5 år kommer vi til å ha et enda større og sterkere forskningsmiljø og til å oppnå kritiske gjennombrudd i kampen mot sykdommen.»
4) Nevrodegenerative sykdommer som Parkinson vil bli veldig viktig i årene fremover der den vestlige verden vil ha en enda større andel eldre i befolkningen. Hvilke tanker har du om vilkårene og potensialet for denne type forskning i Bergen?
«Nevrodegenerative sykdommer som Parkinson og demens rammer ca. 100 millioner mennesker i dag og det forventes av antallet vil dobles i løpet av de neste 20 årene. Disse sykdommene utgjør nå en global samfunnskrise på nivå med klimakrisen. I Bergen har vi, sammen med våre samarbeidspartnere i Norge og utlandet, bygget et forskningsmiljø på verdensklasse som har muligheten til å gjøre et betydelig bidrag til kampen mot nevrodegenerasjon.»
5) Du har i løpet av prosjektperioden utdannet en del unge forskere som også har blitt anerkjent. Hvilke råd har du til unge (og gamle) kollegaer som ønsker å lære av dine erfaringer?
«Dersom jeg kun må velge et råd, vil jeg si: «persist and persevere» – i vitenskapens verden finnes det ingen grenser til hva man kan oppnå – men forskning er vanskelig og bak hver suksess er det tusen mislykkede forsøk.»
6) Det kan heller ikke være tvil om at du må være en av UiB travleste forskere. Hva gjør du når du skal koble av?
«Jeg slapper best av når jeg slipper administrativt arbeid og kan fokusere fullt på nye ideer og konseptualisering av prosjekter. Utenom jobb liker jeg å lese skjønnlitteratur eller å se på en god sci-fi film eller serie.»
Les mer om Neuro Sys Med her
Les mer om K.G. Jebsen senter for Parkinsons sykdom her
