Klar for fire nye år som leder av CET

Professor Håvard Haarstad er samfunnsgeograf, og har MA (2005) og PhD (2009) grader fra Universitetet i Bergen. Han leder forskningsgruppen SpaceLab, og er senterleder for Centre for Climate and Energy Transformation. Haarstad ble tildelt et TMS Starting Grant i 2015 og prosjektet hans som startet i 2016 så spesielt på nettverk og læring mellom byer og hvordan idéer tatt fra andre steder blir tatt opp og implementert i spesifikke kontekster. I forbindelse med at han nå er ferdig med sin TMS Starting Grant periode, ville vi høre med ham, om resultatene fra perioden, hans erfaringer og veien videre.

Hvilken betydning vil du si det har hatt for deg å nå opp i konkurransen om et TMS Starting Grant?

 – Prosjektmidlene fra TMS var virkelig et boost for forskningsgruppen vår, som var ganske liten før denne tildelingen. Jeg kunne ansette to stipendiater og etter hvert to postdoktorer og vitenskapelige assistenter, og med det var vi et miljø som virkelig kunne sette fotavtrykk i forskningsfeltet. Denne forskningsgruppen ble så en bærebjelke i Centre for Climate and Energy Transformation. Så jeg vil påstå at tildelingen har båret frukter.

 – For min egen har jeg blitt utfordret som forsker, og lært mye nytt om å lede forskning. Og så har vi hatt det veldig gøy. Det er litt vemodig nå når PhDene disputerer og postdoktorene går inn i andre stillinger, selv om det selvsagt er sånn det skal være. Jeg kommer nok alltid til å tenke på denne prosjektperioden som en «gullalder» i karrieren min.
Du har ledet det TMS-prosjektet «European cities as actors in climate and energy transformations» som ble avsluttet i 2020. Prosjektet skulle bidra til å forstå hvordan byer best kan fremme bærekraftig utvikling.

Kan du kort fortelle hva du og dine medforskere har funnet ut?

 – Vi begynte med en hypotese om at mye av politikken for hvordan byer skulle omstille seg ble utformet i nettverk mellom byene. Men vi fant ut at den viktige politikkutformingen skjer «på bakkeplan» i byene, og at nettverkene heller har en stimulerende funksjon. Så har vi sett på mange konkrete politikkområder, som kompakt byutvikling, klimaplaner, transport, smartby, og publisert artikler om hva som driver omstilling innenfor disse områdene. En ting som var gjennomgående var for disse områdene var at inkludering av borgere i politikkutformingen var utfordrende og manglende. Og de siste par årene har vi jo sett resultatene av det, gjennom bompengeopprøret for eksempel.

 Omtrent samtidig som TMS-prosjektet startet opp ble du oppnevnt som leder for Senter for klima og energiomstilling (CET) – et senter som arbeider med å utvikle og fremme tverrfaglig forskning på strategier, virkemiddel og veivalg for klima- og energiomstilling i samfunnet. Det ser ut til å ha gått fint å kombinere rollen som prosjektleder og leder av CET. Stiftelsen har mottatt en imponerende rapport fra deg etter årene med støtte fra stiftelsen og i tillegg er prosjektet og CET nylig evaluert av eksterne fageksperter med flott resultat.   Gratulerer med dette!

Hva er Haarstads videre planer – hvor er du og senteret om 5 år?

 – Nå ble jeg akkurat utnevnt av fakultetsstyret til en ny fireårsperiode som leder for CET. Nå har vi fått inn en del nye folk, og noen nye medlemmer i styringsgruppen. Så når jeg er ferdig i pappapermisjon på nyåret skal vi alle ta en fot i bakken og sette kursen for de neste årene. Etter den eksterne evalueringen og innspill fra andre har vi snakket om å snevre inn forskningsfeltet vårt noe. Uansett, det er klart at vi skal fortsette å jobbe for at vi forsker helt i den internasjonale fronten, og at forskningen vår er anvendbar i samfunnet. Dette kan vi alltid bli bedre på.  
CET har hatt suksess med å tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid og har nylig fått UiBs Uglepris for Kollaboratoriets studentledede undervisningsopplegg i Bærekraftig innovasjon (CET 201).

Hvilke tanker har du om vilkårene for tverrfaglig forskning og potensialet for denne type forskning?

 – Det er vanlig å si at vilkårene for tverrfaglighet er dårlige. Og jeg skjønner hva som får folk til å mene det. Men min erfaring er likevel at vi lever i en tid der de aller fleste ser at vi trenger tverrfaglig forskning for å møte de store samfunnsutfordringene vi står ovenfor. Ikke minst på klimafeltet. Så jeg mener vilkårene er gode. På CET opplever vi at det er stor etterspørsel etter arenaer for tverrfaglighet, mange er interessert i å jobbe på denne måten. Strukturene på universitetet henger litt etter, men det kommer seg.

I evalueringen av prosjektet og CET får du særlig ros for din lederstil og hvordan du har lykkes i å legge til rette for gode karriereløp for unge forskere.

Hvilke råd har du til unge (og gamle) kollegaer som ønsker å lære av dine erfaringer?

 – Min strategi har vært å få tak i folk som er virkelig gode og som vil passe i en forskergruppe. Vi utlyser heller stillingene på nytt enn å ansette noen vi ikke er trygge på er gode nok. Så gjelder det å gi dem spillerom. Jeg legger ikke veldig stramme føringer på hva folk skal gjøre, selv ikke innenfor et prosjekt. For at folk skal gjøre innovativ forskning av høy kvalitet må de være drevet av indre motivasjon. Og så har jeg lagt stor vekt på at det sosiale skal fungere godt i gruppen. Da blir folk trygge på seg selv og tør å utfordre. På denne måten har de også spilt meg mye bedre.  

Det kan heller ikke være tvil om at du må være en av UiB travleste forskere.

Hva gjør Haarstad når han skal koble av?

For tiden består livet stort sett av familie og jobb. Med tre barn er det ikke særlig tid til hobbyer eller Netflix og sånt. Men jeg trives godt med det. Å være med familien er fin avveksling fra jobb, og visa versa. Og så trenger jeg en joggetur eller to i uken for å føle meg vel.  
Ingressfoto: Eivind Senneseth, UiB