Oppsiktsvekkende funn om bruk av antibiotika som fører økt forekomst av multiresistente bakterier i befolkningen.
I 2005 viste forskere for aller første gang at bruk av antibiotika av typen Cephalosporiner sammenfalt med forekomsten av alvorlige bakterieinfeksjoner som var resistente mot den typen samme antibiotika. Rapporten omfattet data fra 26 europeiske land over en seksårsperiode og fikk mye oppmerksomhet, fordi den la frem en hypotese om at bruk av antibiotika kan bidra til at flere i befolkningen bærer resistente bakterier i kroppen uten å bli syk.
-Nå har vi for første gang bekreftet denne hypotesen. Det er en klar sammenheng mellom antibiotikabruk og økningen av de resistente variantene av bakterier i en befolkning, forklarer professor Jukka Corander fra Universitetet i Oslo som har ledet den nye studien.
Ny, bedre og billigere DNA-teknologi
I 2005 var storskala undersøking av bakterienes DNA enda på vuggestadiet. Sekvensering av DNA kunne ta både måneder og år og koste enorme pengesummer. Siden da har teknologien bak DNA-sekvensering gjort enorme fremskritt, og vi kan nå gjøre kartleggingen av et bakteriegenom mye raskere og rimeligere.
Den teknologiske utviklingen, kombinert med data fra to verdensledende nasjonale overvåkingssystemer for resistens hos mikrober, har gitt forskere ved Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, University of Cambridge og Sanger Institute i Cambridge (begge i Storbritannia) muligheten til å gjøre stordataanalyser for å undersøke årsakssammenhengen mellom antibiotikabruk og antibiotikaresistens.
16 år med data
Forskerne lagde denne gangen to parallelle datasett med blodforgiftninger med E. coli-bakterier i løpet av nesten to tiår. Til sammen har Corander og kollegene DNA-sekvensert mer enn 5000 tilfeller av blodforgiftninger for å få en mest mulig detaljert oversikt over den genetiske variasjonen og antibiotikaresistensen hos både de engelske og de norske E. coli-variantene. Gjennom å sammenlikne resultatene av DNA-analysene med frekvensen av antibiotikabruk i de to landene, kunne vi for første gang fastslå hvilke typer antibiotika som er spesielt viktig for framveksten av spesifikke coli-varianter med antibiotikaresistens. Ved hjelp av omfattende datasimuleringer kunne forskerne undersøke hvordan ulike nivåer av Cephalosporin-bruk henger sammen med hvor ofte man finner en bakterievariant i befolkningen.
Vår konklusjon er at mer utstrakt bruk av antibiotikatypen Cephalosporiner i England enn i Norge har ført til høyere forekomst av infeksjoner av den multiresistente E. coli-varianten ST131-C2 i det engelske samfunnet. Denne varianten er en bekymring for infeksjonsmedisin fordi den er multiresistent og den forårsaker flere infeksjoner enn andre varianter, som vi viste nylig i en annen studie, forklarer Jukka Corander
Anbefaler nasjonale overvåkingssystemer
Studien illustrerer hvor viktig det er med nasjonale overvåkingssystemer for antibiotikaresistens. Ved hjelp av analyser av representativt datamateriale over en årrekke er det mulig å trekke entydige konklusjoner om de ulike faktorenes betydning for utviklingen av antibiotikaresistens.
- Når vi kombinerer bakterieprøver fra ulike overvåkingssystemer med avansert statistikk og den nyeste teknologien for DNA-analyser, så kan forskningen bidra med viktig forståelse i kampen mot antibiotikaresistens, slår Jukka Corander fast.
Om studien
Arbeidet har inkludert forskere fra Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, Turku universitetssykehus, Ninewells Hospital and Medical School i Skottland, Universitetssykehuset Nord-Norge, Imperial College London, University of Birmingham, og University of Cambridge. Arbeidet ble finansiert av Trond Mohn stiftelsen gjennom AMR BATTALION-prosjektet, Marie Sklodowska-Curie Actions og Det europeiske forskningsrådet (ERC).
Lenke til artikkelen i tidsskriftet Lancet microbiology
https://www.thelancet.com/journals/lanmic/article/PIIS2666-5247(23)00292-6/fulltext
Forsidebilde: Mona Mehus, Ingressfoto: Jan Fredrik Frantzen med Bing AI
