Måten vi kommuniserer om antibiotikaresistens har mye å si om budskapet kommer frem - 3. årsmøte for CAMRIA

Det Vestnorske senter for antimikrobiell resistens CAMRIA arrangerte sitt tredje årsmøte i begynnelsen av mai. Kommunikasjon om antibiotikaresistens og prosjektene til de unge forskere i senteret var hovedtemaer denne gangen.

Vestnorsk senter for Antibiotikaresistens (CAMRIA – Combatting Anti-Microbial Resistance with Interdisciplinary Approaches) åpnet i 2020 og skal bruke en tverrfaglig tilnærming til en av de største helsemessige trusler vi står overfor: antibiotikaresistens.Flere og flere antibiotika slutter å virke mot bakterier som gjør oss syke og det er kostbart og tidskrevende å lete etter nye legemidler som kan brukes til å bekjempe farlige bakterier.

CAMRIA er ledet av professor Nina Langeland fra det medisinske fakultet ved UiB og samarbeider både internt med flere fakultet ved UiB, men også med Haukeland Universitetssykehus og Stavanger universitetssykehus. Trond Mohn forskningsstiftelse støtter både senterets drift og tre forskningsprosjekter under CAMRIA med til sammen 25.7 millioner kroner. Universitetet i Bergen, Haukeland universitetssykehus og Stavanger universitetssykehus bidrar samlet med tilsvarende støtte til senteret og forskningsprosjektene.

CAMRIA arrangerte nylig sitt tredje årsmøte på Solstrand Hotell der senterets forskere, styret og gjester hadde anledning å utveksle kunnskap og diskutere forskningsresultater. Den første møtedagen var de unge forskere i fokus- til sammen 12 PhD stipendiater og post -doc-er presenterte sine prosjekter, modererte sesjonene og konkurrerte samtidig om årets priser for de beste foredragene. Olav Aga fra UiB, Marit Hetland fra Stavanger Universitetssykehus og Liza Nguyen Van Sang fra Universitetet i Stavanger ble kåret til vinnere av presentasjonsprisen den første kvelden.

På dag 2 diskuterte forskerne ulike tilnærminger til kommunikasjon. Professor Anne Lise Fimreite fra Institutt for sammenliknende politikk ved UiB viste data fra Medborgerpanelet om befolkingens kunnskap om antibiotika og antibiotikaresistens. Det viste seg at norske borgere er bedre informert om temaene enn befolkningen i resten av Europa og forståelsen for den store helseutfordringen som ligger i resistente bakterier kan økes ved å formulere informasjonsmateriale på forståelig språk. Professor Emerita Jocelyne Arquembourg fra Université Sorbonne Nouvelle i Paris fortalte om historien og kulturen for bruk av antibiotika i Frankrike der noen antibiotika ble brukt til å fete opp dyr i industrielt landbruk i en årrekke. Hun viste også kampanjer for legekontorer om mindre bruk av antibiotika. Professor Jens Elmelund Kjeldsen fra UiBs Institutt for informasjons- og medievitenskap engasjerte publikummet i livlige diskusjoner i et interaktivt foredrag om håndtering av en medieskandale.

Bildene i artikkelen og på forsiden: Karolina Poltorak