Harleen Grewal, UiB: Ultra-rask diagnostisering gir bedre og mer treffsikker behandling

I forbindelse med Forskningsrådets hasteutlysning våren 2020, bidrog stiftelsen med støtte til 6 prosjekt, tilsvarende 30 MNOK. Prosjektene var 2-årige og det betyr at prosjektperioden er over eller nærmer seg slutten.

Hasteutlysningen var Forskningsrådets, og seinere Kreftforeningen, Trond Mohn stiftelse og flere departements måte å bidra til forskningsbasert støtte til beslutningstakere og samfunnet generelt under pandemien.  For å oppsummere forskningens muligheter og betydning i krisetider, hva vi har lært og hva vi kan ta med videre og overføres til andre kriser arrangerer Forskningsrådet, Kreftforeningen og Trond Mohn stiftelse en avslutningskonferanse 8. september, les mer her.

Prosjektene som stiftelsen har støttet kan vise til kunnskapsbygging og resultat som har aktualitet også ut over pandemien vi nå håper å ha lagt bak oss. Her kan du lese mer om resultatene fra prosjektet til Harleen Grewal:

Harleen Grewal, UiB. I dette prosjektet ble pasienter innlagt i sykehus for lungebetennelse (CAP-pasienter) fordelt til to diagnostiske grupper etter loddtrekning. I den ene gruppen ble pasientenes smittestoff analysert ved hjelp av en nyutviklet ultra-rask diagnostisk test mens pasientene i den andre gruppen ble undersøkt ved hjelp av standard mikrobiologiske tester. Ett av formålene med studien var å avklare klinisk nytteverdi av raske mikrobiologiske prøvesvar.

 Alle pasienter med lungebetennelse ble undersøkt for smitte forårsaket av SARS-CoV-2. Blant CAP-pasientene med positiv SARS-CoV-2 test (17,4 %), var det mange (42%) som hadde en bakteriell infeksjon i tillegg. Til tross for dette, viste det seg at 52,9% av pasientene som hadde en samtidig infeksjon med SARS-CoV-2 og en eller flere bakterier kunne behandles uten bruk av antibiotika. Resultatet tilsier at mikrobiologisk hurtigdiagnostikk kan bidra til å hindre overforbruk av antibiotika.

I en undersøkelse av biomarkører fra CAP-pasienters blod ble det funnet en forskjell mellom pasienter som hadde virusinfeksjon – inklusiv SARS-CoV-2, og pasienter med lungebetennelse forårsaket av bakterier. Sammen med mikrobiologisk diagnostikk vil analyse av vertens respons på smittestoffet dermed bidra ytterligere til avklaring av pasientens behov for antibiotikabehandling.

Prosjektet har også bidratt til multidisiplinært forskningssamarbeid og harmonisering med annen nasjonal pågående Covid19-forskning (f.eks karakterisering av «Ulvik-utbruddet» og tildeling av samarbeidsmidler).

Samlet sett viser resultatene at rask diagnostisering av lungesykdom forårsaket av kjente så vel som nye smittestoff har kliniske implikasjoner. Det fører til effektiv pasientbehandling, redusert forbruk av antibiotika, og mindre spredning av mikrober i sykehus.