Jo Røislien, Universitetet i Stavanger: Hva kjennetegner suksessfull pandemi-kommunikasjon og kan det bidra til demokratisk deltakelse?

I forbindelse med Forskningsrådets hasteutlysning våren 2020, bidrog stiftelsen med støtte til 6 prosjekt, tilsvarende 30 MNOK. Prosjektene var 2-årige og det betyr at prosjektperioden er over eller nærmer seg slutten.

Hasteutlysningen var Forskningsrådets, og seinere Kreftforeningen, Trond Mohn stiftelse og flere departements måte å bidra til forskningsbasert støtte til beslutningstakere og samfunnet generelt under pandemien.  For å oppsummere forskningens muligheter og betydning i krisetider, hva vi har lært og hva vi kan ta med videre og overføres til andre kriser arrangerte Forskningsrådet, Kreftforeningen og Trond Mohn stiftelse en avslutningskonferanse 8. september 2022, les mer her.

Prosjektene som stiftelsen har støttet kan vise til kunnskapsbygging og resultat som har aktualitet også ut over pandemien vi nå håper å ha lagt bak oss. Her kan du lese mer om resultatene fra prosjektet til Jo Røislien:

Forskningsprosjektet COVCOM ved Universitetet i Stavanger, ledet av Jo Røislien, arbeider med
vitenskapskommunikasjon under pandemien. Forskning på kommunikasjon under store
samfunnskriser understreker betydningen av tillit. Samtidig har medielandskapet i løpet av to tiår blitt
fullstendig transformert og det er stadig vanskeligere å nå ut til publikum med vitenskapelig fakta–
informasjon. Helsemyndigheter verden over har strevd med å engasjere publikum, noe som er særlig
merkbart på sosiale medier. Under pandemien vektla helsemyndighetene å formidle kvalitetssikret og
korrekt informasjonen fra tillitsvekkende kilder. Røislien og kollegaene har gjennom sitt
forskningsarbeid vist at dette ikke er tilstrekkelig i seg selv, for å nå ut til et stort publikum.

I COVCOM–prosjektet har de blant gjennomført studier som har identifisert fire karakteristikker for
suksessfull pandemi–kommunikasjon: den må være tillitsvekkende, den må appellere til folks følelser,
være narrativ heller enn rent fakta–basert, og være kreativ og nyskapende. Dette er en vanskelig
balansegang. At kreativitet er en av karakteristikkene som øker sjansene for å nå bredt ut er også
krevende, og utfordrer samarbeidet når ulike profesjoner fra svært ulike kulturer – som helseforskere
og profesjonelle kommunikatorer – skal bli enig om et felles formidlingsprodukt. Resultatene fra
prosjektet vil være direkte anvendbare for å kommunisere med både tillit og gjennomslagskraft under
en krise.

Prosjektet har relevans ut over Covid19–pandemien da epidemiske fenomen (herunder alt fra
hurtigspredende virologiske pandemier, via sakte–spredende livsstils–risikoer, til «infodemics» og
spredning av misinformasjon) blir stadig vanligere. Skal myndighetene lykkes med nødvendige sosiale
inngripende tiltak i slike situasjoner må befolkningen være med, noe som krever effektive stor–skala
vitenskapelig baserte informasjonstiltak.
Resultatene fra prosjektet er også relevant for å sikre demokratisk deltakelse i den offentlige debatt,
ved at vitenskapelige kunnskap når bredt ut i befolkningen og dermed bidrar til å redusere polarisering
og spredning av misinformasjon.

Prosjektet har bidratt i arbeidet med å utvikle evidensbasert risiko–kommunikasjon, ved å
dokumentere hvordan man mer effektivt kan kommunisere bredt ut og samtidig bevare
samfunnstilliten, og gi legitimitet til myndighetenes beslutninger under en krise, og sikre at
informasjon om fakta når bredt ut i samfunnet. Prosjektet avdekker imidlertid også behovet for mer
eksperimentell forskning på effekten av kommunikasjon med hensyn på mottakers forståelse,
intensjoner og adferd.

Les mer om prosjektet på dets hjemmeside.

Se en poster som fatter sammen forskningen her.