Bjørn Sætrevik, UiB: Hva skal til for at folk skal følge myndighetenes helseråd?

I forbindelse med Forskningsrådets hasteutlysning våren 2020, bidrog stiftelsen med støtte til 6 prosjekt, tilsvarende 30 MNOK. Prosjektene var 2-årige og det betyr at prosjektperioden er over eller nærmer seg slutten.

Hasteutlysningen var Forskningsrådets, og seinere Kreftforeningen, Trond Mohn stiftelse og flere departements måte å bidra til forskningsbasert støtte til beslutningstakere og samfunnet generelt under pandemien.  For å oppsummere forskningens muligheter og betydning i krisetider, hva vi har lært og hva vi kan ta med videre og overføres til andre kriser arrangerer Forskningsrådet, Kreftforeningen og Trond Mohn stiftelse en avslutningskonferanse 8. september, les mer her.

Prosjektene som stiftelsen har støttet kan vise til kunnskapsbygging og resultat som har aktualitet også ut over pandemien vi nå håper å ha lagt bak oss. Her kan du lese mer om resultatene fra prosjektet til Bjørn Sætrevik:

Bjørn Sætrevik ved UiB har undersøkt hvordan folk flest opplevde pandemien, med vekt på risiko og etterlevelse. Gjennom prosjektet har man lært mer om hva som skal til for at folk følger myndighetenes helseråd. Studiene har pekt på at motivasjonen for å følge rådene er viktig. Dette er interessant siden man tidligere i stor grad har antatt at hvorvidt man opplever pandemien som en trussel er det viktigste for om man følger rådene. Den nye kunnskapen kan brukes i framtidige kriser, f.eks. i utformingen av myndighetenes informasjonsstrategier. Prosjektet har samarbeidet tett med blant annet Folkehelseinstituttet og Helse Bergen. Rask og utstrakt kommunikasjon av resultat har gjort resultatene tilgjengelige for myndighetene og befolkningen generelt, og har også bidratt til den offentlige debatt.

Prosjektet har også etablert et konseptbevis for det å gjøre datainnsamling og formidling under en pågående krise og dannet et samarbeid mellom forskere, etater og myndigheter som i seg selv er en infrastruktur som kan brukes ved seinere kriser.

Prosjektet og dialogen med andre forskere, etater og myndigheter har motivert for videre arbeid innen tematikken. Prosjektet videreføres som et doktorgradsprosjekt, som blant annet skal utarbeide en modell for hvordan ulike faktorer som påvirker etterlevelse og mental helse passer sammen (inkludert individuell variasjon i personlighet, optimisme, mestringsstrategier, tillit og prososial motivasjon).

For mer informasjon om denne forskningen, se PANDRISK-prosjektets egne nettsider.