Fem ferdige TMS Starting grant-ere, hvordan gikk det med dem?

TMS Starting Grant programmet er et flaggskip for stiftelsens samarbeid med Universitetet i Bergen. Til nå har 47 kandidater blitt tatt opp i programmet og 34 er ferdige. Det er hyggelig når nye lovende forskningsledere får sitt starting grant, men kanskje vel så hyggelig å lese hva disse dyktige forskerne har fått til i løpet av sine år som prosjektledere. Her kan du lese om fem av dem:

Anna Nele Meckler – professor ved Institutt for geovitenskap

Prosjekt: “Clumped Isotope Thermometry as a New Tool for Transforming Paleo-oceanography – CLIP” 

Målet med CLIP-prosjektet var å etablere et nytt verktøy for å beregne fortidens havtemperaturer; isotopklynge termometri, for kunne gi svar på mange spørsmål knyttet til fortidens klima. Meckler har i sin prosjektperiode bygget opp et laboratorium i Bergen; CLIMB (CLumped Isotope Mass spectrometry in Bergen), som nå er anerkjent som en av de viktigste i feltet, spesielt med anvendelser innen paleoceanografi (studier av havets fortid). I prosjektet har de også optimalisert og forbedret metoden for bruk på marine mikrofossiler fra foraminifera (encellede organismer) som er bevart i avsetninger på havbunnen. Resultatet er at det nå er mulig å beregne reproduserbare paleotemperaturer med så lite som 3 mg materiale, noe som er svært viktig innen feltet fordi resultatene blir mer presise og man kan nå bruke metoden også i områder hvor foraminifera er sjelden.Gruppen har brukt metoden for å rekonstruere havtemperaturer i Pliocen – en tidligere varm periode sammenliknbar med klima som forventes i nær framtid.
Samtidig som hun startet sitt TMS STG prosjekt, fikk Meckler også et ERC Starting Grant fra ERC, med komplementær tematikk.
Prosjektet er formidlet bredt, hør f.eks den populærvitenskapelig podkasten Forskning i front, der Meckler snakker om forskningen sin. I prosjektperioden har Meckler veiledet 2 Postdoktorer, 1 PhD stipendiat og 1 masterstudent fram til vellykket disputas og avsluttende eksamen. På rapporteringstidspunktet rapporterte Meckler at 7 artikler var publisert, 2 artikler var innsendt og 3 artikler som var klar for innsending.

Marco Hirnstein – professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi

Prosjekt: “Transcranial brain stimulation and its underlying neural mechanisms as a novel treatment for auditory hallucinations”

Det viktigste vitenskapelige målet med prosjektet var å undersøke om en ikke-invasiv hjernestimulering, transcranial Direct Current Stimulation (tDCS), reduserte hørselshallusinasjoner. En pilot-studie viste lovende resultater, men Hirnsteins studie gav ikke klare resultat. Antall pasienter ble av flere årsaker for lavt og resultatene viste store individuelle forskjeller. Samtidig understreker Hirnstein at metoden ga bedring for flere pasienter med hørselshallusinasjoner som ikke lar seg dempe med medisiner. Hirnstein har etablert et samarbeid med forskere i Nederland for å få opp antallet pasienter, og søker ny finansiering slik at studien kan videreføres.
Sekundær målsetning var å undersøke de neurale mekanismene til tDCS-behandlingen: Teorien som har dominert de siste 10-år, at spesifikke områder i hjernen var kritiske for tDCS-behandling av hørselshallusinasjoner ble ikke bekreftet. I stedet fant gruppen at det var andre området i hjernen som var kritiske for tDCS-behandling, nemlig Brocas senter i hjernen.
En tredje målsetning med prosjektet var å promotere bruk av og forskning på transkraniell hjernestimulering: tDCS ble f.eks. testet på epilepsipasienter (sjelden type) og resultatene publisert. Det er etablert et preoperativt diagnostisk verktøy, for å identifisere viktige områder i hjernen (språk, motorikk) for å unngå å skade dem under operasjon. Bergen er først ute i Norge med dette tilbudet. Nytt utstyr som gir anledning til å stimulere flere områder i hjernen samtidig, er tatt i bruk, og flere internasjonale samarbeid er initiert.
Hirnstein og hans forskningsgruppe er i gang med nye studier bl.a. å studere assosiasjonene mellom farger og følelser og kjønnsforskjeller i kognitive ferdigheter.
Hirnstein har veiledet 2 PhD stipendiater som begge har disputert. Hirnstein råder nye TMS STG kandidater til å delta i program for forskningsledere og å knytte til seg en mentor. Han understreker også at det er viktig å planlegge for negative resultater når en studie settes opp, slik at det sikres relevans mht. publisering.  For studier som krever pasientdeltakelse er det særs viktig å ha alternative kilder til pasientmateriale.

Kjetil Våge –  professor ved Geofysisk institutt

Prosjekt: «Overturning in the Nordic Seas- OVENS”

En stor utfordring var å gjennomføre og koordinere feltarbeid sammen med flere internasjonale partnere og mange ulike finansieringskilder. Prosjektets funn har stor relevans for forståelse av prosesser sentrale for klimautviklingen i de Nordiske hav, som var ambisjonen for OVENS-prosjektet. Forskningsgruppen med Stefanie Semper som førsteforfatter, dokumenterte og ga navn til en hittil ukjent hav-strøm som går fra Island til Færøyene, og fikk mye oppmerksomhet for dette, både i Norge og internasjonalt. Strømmen ble kalt the Iceland-Faroe Slope Jet.
På tidspunktet for sluttrapport hadde prosjektet resultert i 19 publikasjoner som på det tidspunktet allerede var sitert 296 ganger, hvorav 3 publikasjoner i Nature (Communications og Climate Change). Kjetil Våge veiledet 2 PhD stipendiater, en har disputert og den andre skal disputere våren 2022. I tillegg fikk seks mastergradsstudenter sin eksamen knyttet til OVENS-prosjektet. Våges råd til nye TMS STG kandidater er å legge ekstra arbeid i rekrutteringsprosessen for å sikre en forskningsgruppe der alle har del i prosjektets overordnede mål og drar i samme retning. Han anbefaler også nye TMS STG kandidater å knytte til seg en mentor. Når det gjelder økonomi – ville Våge lagt opp til en større buffer for uforutsette hendelser på feltarbeid. Mye uforutsett kan skje i felt, og da er det viktig med fleksibilitet.

Steffen Leth Jørgensen – førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap

Prosjekt: Unveiling the Deep Marine Biosphere – From Empirical Observation to Process Quantifications.

Prosjektets hovedmål var: “… å etablere en forskningsgruppe med stor internasjonal innflytelse som kan avansere vår nåværende kunnskap om den dype marine biosfæren” Dette blev oppnådd gjennom prosjektets to målsetninger:

1. Finne og beskrive ukjente organismer fra den dype biosfære.
2. Kvantifisere geomikrobielle interaksjoner i den dype biosfære.

Som resultat har Jørgensen og hans team været med på at finne og beskrive mer end 60 ukjente organismer i prosjektperioden. I tillegg har teamet dokumentert og kvantifisert en rekke relevante koplinger mellom geokjemiske og mikrobielle prosesser, bl.a. mellom vekst og karbonomsetning i havbunnen og fremlagt bevis for at liv i den dype biosfæren kan formere seg i deres naturlige miljø etter at ha ligget i dvale i tusenvis av år. Prosjektet har vært med til å øke forståelsen av hvordan og i hvilken grad liv i havbunnen er med til at regulerer de globale kretsløp.
På rapporteringstidspunktet var 15 artikler publisert og 6 innsendt og under fagfellevurdering, i gode tidsskrift som PNAS, Current Biology, ISME journal, Scientific Advances og Nature communication. Jørgensen har hentet inn ny finansiering fra Forskningsrådet, han er nesteleder i Senter for dyphavsforskning og involvert i 3 større internasjonale prosjekter. Forskningsgruppen har kommunisert sin forskning gjennom et bredt spekter av kanaler, bl.a. har den bidratt til å sette opp Dyphavsutstillingen ved Naturhistorisk museum i Bergen og bidratt i to internasjonale TV-produksjoner, inkludert serien «Livet på jorda » som ble vist på NRK. Steffen Leth Jørgensen har veiledet to PhD stipendiater i løpet av prosjektperioden, hvorav en har disputert og den andre nettopp avlevert sin avhandling. Dessuten har fem internasjonale studenter hatt forskningsopphold i gruppen. Når det gjelder råd til nye TMS STG-kandidater, trekker også Jørgensen fram rekruttering som et kjerneområde. Det tar som regel svært lang tid – nye PIs må be om assistanse fra instituttet på et tidligst mulig tidspunkt.

Harald Barsnes – førsteamanuensis ved Institutt for biomedisin

Prosjekt: “Building the bridge between high-throughput omics analyses and novel biomedical knowledge”

Hovedmålsetningen med prosjektet var å kombinere high-throughput omics-analyser med ny biomedisinsk kunnskap. Dette ble blant annet oppnådd ved utviklingen av et interaktivt analyseverktøy, og ved identifisering av proteiner som påvirker de viktigste underliggende biologiske prosessene i pasienter med multippel sklerose.
Samtidig som han fikk TMS Starting Grant, fikk Barsnes også tildeling fra programmet Forskerprosjekt for unge forskertalenter fra Norges forskningsråd.
På rapporteringstidspunktet har forskningsgruppen til Barsnes publisert 18 artikler fra prosjektet. I tillegg har det interaktive analyseverktøyet blitt brukt i en lang rekke nasjonale og internasjonale workshops, inkludert NordPlus Summer School in Computational  Proteomics i 2021. Barsnes har veiledet 2 PhD stipendiater og 1 masterstudent som alle ble ferdig i løpet av prosjektperioden. Når det gjelder råd til nye TMS STG-kandidater peker også Barsnes på rekrutteringsfasen. For hans del var det få kandidater i utgangspunktet og etterspørselen etter dem var stor. I tillegg er det viktig å huske på at framdriften i et prosjekt ofte kan være avhengig av ekstern utstyr og man bør derfor tidlig gjøre seg kjent med eventuelle planer for oppgradering av slikt utstyr og eventuelt ha en plan B.