DIGSSCORE – et kraftsenter for tverrfaglig forskning

Digital Social Science Core Facility (DIGSSCORE) består i dag primært av Norsk medborgerpanel og Medborgerlaben, og er en kjernefasilitet for digital samfunnsvitenskap som utnytter digitaliseringen av samfunnet til nyskapende og verdensledende forskning om samfunn og politikk. Professor Elisabeth Ivarsflaten som har ledet arbeidet med etablering og oppbygging av DIGSSCORE, har nylig levert en imponerende rapport etter avsluttet periode med TMS-støtte i årene 2016-20.

– Vi er stolt over samarbeidet med Elisabeth Ivarsflaten og teamet hennes og kan se oss tilbake og stadfeste at her har stiftelsen fått anledning til å bidra til å gjøre en forskjell i en viktig oppbyggingsfase for DIGSSCORE uttaler Sveinung Hole, daglig leder i Trond Mohn stiftelse. Han utdyper videre: – Satsingen har det meste av det stiftelsen ønsker å engasjere seg i. Faktaboksen taler for seg, men jeg vil trekke fram det tverrfaglige, med brukere fra de fleste fakultet ved UiB, NHH, NORCE, ISF og samarbeid med noen av verdens beste universiteter. Satsingen bygger eksellente fagmiljø i Bergen, trekker til seg kompetansemiljø og ikke minst, en satsing som UiB prioriterte i sin tid og som UiB selv ønsker å videreføre etter at samarbeidet med stiftelsen er over i denne omgang.
DIGSSCORE samarbeider med noen av de mest anerkjente forskere og institusjoner i verden (f.eks. Stanford, Harvard, and Oxford) og har allerede bidratt til å rekruttere en rekke talentfulle unge forskere til UiB. DIGSSCORE har markert seg som et kunnskapssenter på surveydata og utvikling av meningsmåling som metode noe som var viktig da Forskningsrådet valgte å gi UiB ansvaret som nasjonal koordinator for European Social Survey (ESS). DIGSSCORE samler inn og gir tilgang til data også for forskere uten ekstern finansiering.
Etter fem år med TMS-støtte anerkjennes DIGSSCORE som et av forskningslokomotivene innen samfunnsvitenskapene ved UiB, og er samtidig etablert som et kraftsenter for tverrfaglig og dagsaktuell forskning ved hele UiB.
Et par eksempler på det siste, er nylig publiserte resultat fra COVID19-samtids-forskning (september 2020) der det framkommer at flere vil ta vaksinen dersom det argumenteres med at det handler om et ansvar for fellesskapet, enn hvis budskapet er at det er bra for deg som enkeltperson. En ekstraordinær spørring av Medborgerpanelet, som er knyttet til DIGSSCOREviste at nordmenn hadde realistiske oppfatning av risiko, optimistisk holdninger og intensjoner om prososial oppførsel som ville bidra til å hindre spredning av viruset.
Elisabeth Ivarsflaten utdyper: – Med god hjelp fra TMS var Medborgerpanelet etablert lenge før Covid-krisen inntraff. Derfor var vi veldig godt forberedt og kunne dokumentere hvordan samfunnet vårt responderte mens krisen utspilte seg. Blant annet så vi en skarp og umiddelbar økning i tillit til myndighetene.  Dette bidro til høy aksept for tiltakene selv om de var veldig inngripende og kostbare. Myndighetene hadde altså et stort handlingsrom. Riktige og uredde beslutninger som ble tatt tidlig i krisen i samspillet mellom politiske og helsefaglige myndigheter ble rett og slett avgjørende for at vi har klart oss bra gjennom pandemien i Norge. Denne kunnskapen understreker betydningen av kriseledelse og vi bør bruke den til å forberede oss på neste krise.

Dekan på Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Jan Erik Askildsen forteller: – Elisabeth Ivarsflaten har gjort en strålende jobb som initiativtaker til og leder av DIGSSCORE. Det er også en fjær i hatten for UiB at ESS, som representerer gullstandarden for komparative undersøkelser av holdninger til samfunn og politikk i Europa, nå legges til UiB og DIGSSCORE-miljøet. Den faglige kvaliteten til Ivarsflaten understrekes av tildelingen av det høythengende ERC Consolidator Grant, som en av 8 totalt i Norge.
Fakultetsledelsen er fornøyd forstår vi, og DIGSSCORE videreføres nå av UiB. Hva er Ivarsflatens videre planer – hvor er DIGSSCORE om 5 år?
– Vi er nå i full gang med å videreutvikle DIGSSCORE til å bli en nasjonal infrastruktur (KODEM) der alle de store universitetene og samfunnsfaglige miljøene i Norge deltar. Til dette etablerer vi koordinerte paneler også for forvaltningen og journalister, i tillegg til ett for folkevalgte. Hvis vi får det til, vil det åpne seg nye, helt unike forskningsmuligheter. Bergen vil rett og slett kunne lede an både nasjonalt og internasjonalt i forskning på demokratiske samfunn i det 21. århundre.  Det er noe av dette vår søknad om et tverrfaglig Senter for Fremragende Forskning (DISCONNECT) tar sikte på å realisere.  Det er en målsetning at dette senteret, eller noe som ligner på det, er på plass som et nytt flaggskip for Universitetet i Bergen om fem år.
DIGSSCORE har hatt suksess med å initiere og gjennomføre tverrfaglig og tverrfakultært forskningssamarbeid. Hvilke tanker har du om vilkårene for tverrfaglig forskning og potensialet for denne type forskning?
– Det flerfaglige spennet er universitetenes store konkurransefortrinn både på undervisnings- og forskningssiden sammenlignet med andre kunnskapsinstitusjoner.  Min erfaring er at det krever mye ressurser for å arbeide godt tverrfaglig over tid.  Investeringer i større infrastrukturer er et grep som har vist seg å virke fordi infrastrukturer kan fasilitere en hel rekke ulike prosjekter og dermed bidra til mange ulike samarbeidskonstellasjoner. Når det gjelder DIGSSCORE har vi i tillegg vært hjulpet av teknologisk utvikling som har gjort at vi kan genere data i mye større omfang og mye rimeligere enn tidligere.  Slik nyvunnet data-overflod er et utmerket utgangspunkt for nye, store faglige samarbeid.  Her skal både TMS og UiB ha skryt for å ha kjent sin besøkelsestid og kommet tidlig på banen.
Den vellykkede satsingen på unge forskere i DIGSSCORE – hvilken betydning har det, slik du ser det, for rekruttering til fremtidsrettet samfunnsvitenskapelig forskning i Bergen?
-Verdien av sånne som meg som er professor ved et universitet måles på mange ulike måter, men det viktigste målet synes jeg er om de nye generasjonene av forskere blir flinkere enn sine forgjengere.  For at det skal skje må yngre forskere ha muligheten til å prøve ut sine egne ideer og samle inn egne data.  Å gi flere yngre forskere her i Bergen denne muligheten har vært hoveddrivkraften bak å etablere DIGSSCORE.  Det er gledelig å se hvor mange PhD kandidater, post-doktorer og masterstudenter som har grepet muligheten.
Du, og dine medarbeidere ved DIGSSCORE, har vist sterk søknadsaktivitet og du har allerede fått tilslag på det prestisjefylte ERC Consolidator Grant. Du står som leder for en SFF-søknad, og har også en stor infrastruktursøknad til vurdering – det kan bli travelt framover?
– For å etablere et nytt  forskningsinitiativ med internasjonale ambisjoner må det en god del søknader til i oppbyggingsfasen.  Heldigvis har jeg mange fantastiske kolleger både i Bergen og internasjonalt som jeg samarbeider med om alt dette. Blant annet har en kapasitet som Anne Lise Fimreite tatt ansvaret for utviklingen av den nasjonale infrastrukturen. Etterhvert som miljøet modnes og flere andre får gjennomslag for sine prosjekter kan jeg selv ha en annen rolle.  Men travelt kommer jeg til å ha det uansett.  Jeg vil jo ikke kaste bort min korte tilmålte tid på denne jord.
Tema for ditt ERC Consolidator Grant er hvordan demokratiet kan bli (mer) inkluderende og du stiller spørsmålet: Hvordan skal vi leve fredelig sammen i stadig mer mangfoldig samfunn. Hva er din hypotese her – hva er det som skal til?
– Jeg har skrevet en bok om dette sammen med en kollega på Stanford som kommer ut i høst (2021) med Chicago University Press.  Den heter, «The Struggle for Inclusion: Muslim Minorities and the Democratic Ethos». Dere får vente i spenning på svaret til dere får fatt i den boken. I forordet der står det forresten mye fint om TMS og UiB og betydningen av investeringen i Medborgerpanelet.
Det er ikke tvil om at du er en av UiBs mest suksessrike forskere – hvilke råd har du til unge (og gamle) kollegaer som ønsker å lære av dine erfaringer?
– Takk, det var et hyggelig formulert spørsmål. Jeg har to leveregler for mitt akademiske virke.  Hvorvidt de vil virke for andre, vet jeg ikke.
Først fritt etter Ibsen: Gjør det du vil helt, ikke stykkevis og delt.
Og så et godt råd som jeg fikk da jeg var doktorgradsstipendiat i Oxford etter at jeg hadde gått på en smell med et refusert manuskript og tenkte at min fremtid som forsker lå i grus. Da sa min kollega: «De som får noe til er ikke de som aldri feiler, men de som ikke gir opp når de feiler.»
Det kan heller ikke være tvil om at du må være en av UiB travleste forskere. Hva gjør Ivarsflaten når hun skal lade batteriene?
– Da skrur jeg alt på flymodus og gir min indre bonde utløp i drivhuset eller setter seil med familien.

Avslutningsvis en kommentar fra rektor Margareth Hagen som legger merke til og setter stor pris på Ivarsflatens arbeid: – Det har vært svært gledelig å følge Elisabeth Ivarsflatens karriere. Hun har med vitenskapelig kompetanse og teft for gode ideer truffet særdeles godt med å digitalisere samfunnsvitenskapelig survey-metodikken, oppnådd gjennomslag i nasjonal og internasjonale søknadsprosesser, arbeidet hardt og målrettet og lykkes med å markere UiB internasjonalt.