Over 340 000 nordmenn har eller har hatt kreft, og tallet er ventet å stige i årene som kommer. Målet med satsingen – som er et samarbeid mellom stiftelsen og Haukeland– er å utvikle mer treffsikker kreftbehandling, og gi nytt håp til pasienter med alvorlig kreft.

– Forsking er avgjørende for å gi pasienter med alvorlige kreftdiagnoser nytt håp. Gjennom disse prosjektene styrker vi evnen vår til å tilby mer presis og personlig behandling, og vi tar viktige steg mot å bedre livskvaliteten og overlevelsen for pasienter som i dag har få behandlingsalternativer, sier Eivind Hansen, administrerende direktør ved Haukeland universitetssykehus.

Disse tre prosjektene får midler:

STARS – Ny kombinasjonsbehandling mot aggressiv hjernesvulst

Dette prosjektet ledes av Bente Skeie, og undersøker en ny behandlingsstrategi for glioblastom (GBM).  Selv etter kirurgi, strålebehandling og cellegift får de fleste raskt tilbakefall, og det finnes ingen effektiv behandling.

Svulsten beskytter seg mot stråling ved å produsere antioksidanter som reduserer behandlingseffekten. Forskere tror at sulfasalazin (SAS), et velkjent legemiddel, kan hemme denne beskyttelsen og gjøre strålingen mer effektiv. Nå planlegges en større internasjonal studie med 108 pasienter, der effekten av dette legemiddelet skal testes over tre måneder.

HUVAMER – Hjemmebehandling for blodkreft

Dette prosjektet ledes av Bjørn Tore Gjertsen og tar sikte på å utvikle en ny og mer tilgjengelig behandling for akutt myelogen leukemi (AML). AML forekommer hyppigst hos eldre, og overlevelsen er lav – kun én av fire pasienter lever etter tre år.

Selv om det finnes behandlinger, mister de ofte effekt over tid. HUVAMER-prosjektet, som ledes av Bjørn Tore Gjertsen, undersøker en ny kombinasjon av medisiner, med mål om å oppnå en trygg, kostnadseffektiv og hjemmebasert behandling.

Forskerne skal finne biologiske markører som viser hvem som har nytte av behandlingen, for mer presis og effektiv terapi.

NorCUP – Jakten på kreftens opprinnelse

Dette prosjektet omhandler kreft med ukjent utgangspunkt, også kjent som CUP. Ved CUP har kreften allerede spredt seg, men det er ikke mulig å identifisere hvor den først oppsto, noe som gjør målrettet behandling utfordrende. Tilstanden er sjelden, men alvorlig – kun én av fem pasienter lever ett år etter diagnosen.

I NorCUP-prosjektet, ledet av Stian Knappskog, bruker forskerne avanserte analyser for å finne ut hvor kreften stammer fra. Målet er mer presis og personlig behandling som kan gi bedre utsikter for pasientene.

 

Satsingen var først omtalt på Helse Bergen sine hjemmesider. Pasienter og pårørende som ønsker mer informasjon om studiene, kan finne kontaktinformasjon via denne nettsiden: Avanserte kliniske kreftstudier eller ved å henvende seg til behandlende lege.