Forskningssenter for Translasjonell Forskning i Epidemiologi (TRACE)

Ikke-smittsomme sykdommer som hjerte-kar sykdommer og kreft er årsaken til 80 % av dødsfall før fylte 70 år i en rekke land og utgjør en vesentlig del av sykdomsbyrden på nasjonalt og globalt nivå ifølge verdens helseorganisasjon. Det er derfor et stort behov for nye strategier for å oppdage og bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. Norske forskere har en unik fordel ved å ha tilgang til mange ulike helseregistre, biobanker og annen type helsedata. Forskere som ikke vanligvis samarbeider, kan nå finne sammen gjennom det nyetablerte Forskningssenter for Translasjonell Forskning i Epidemiologi (TRACE) ved Universitetet i Bergen.  Forskere med kompetanse på medisinsk statistikk, epidemiologi og informatikk, sammen med forskere som har kompetanse innen biomedisinske fag skal studere årsakene til disse ikke-smittsomme sykdommene og utbredelsen i samfunnet.

TRACE ble opprettet ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen i 2022 og ledes av professor Tone Bjørge. UiB og Trond Mohn forskningsstiftelse har gått sammen for å utvikle et forskningsprogram som skal støtte opp under forskningsaktiviteten ved senteret. I en kompetitiv åpen utlysning har til sammen tre forskningsprosjekter fått støtte på til sammen 18 MNOK over 4-5 år

 

Prosjekt 1: Svangerskapskarakteristika og kreft blant mor og hennes avkom: Betydningen av mors komplette reproduktive historie (CORECA)

Prosjektleder er Tone Bjørge fra IGS

Professor Tone Bjørge og hennes forskningsteam skal undersøke kreftrisiko hos kvinner og deres barn i lys av svangerskapshistorikk: Kvinnens reproduksjonsmønster påvirker risikoen for senere kreft. Forhold under svangerskapet, i eget fosterliv og personlig reproduksjonshistorie kan påvirke risikoen for å få kreft for kvinnens barn mange år senere. I dette prosjektet skal Bjørge og kollegaene undersøke betydningen av kvinners samlede reproduktive historie for hennes risiko for å få kreft. Teamet skal også undersøke risikoen for kreft hos hennes barn når de er unge voksne, basert på deres egen reproduktiv historie og eksponeringer i fosterlivet. Forskerne skal undersøke disse sammenhengene i store registerdata fra hele landet. For å analysere de sammenkoblede registerdataene skal teamet bruke nye fagspesifikke undersøkelser og en rekke statistiske og bioinformatiske metoder, inkludert maskinlæringsteknikker. Ettersom vi får færre barn per kvinne og føder senere, er det avgjørende å få en bedre forståelse av betydningen av kvinnens komplette reproduktive historie for senere kreftrisiko.

 

 

Prosjekt 2: Prediksjon og forebygging av hjerneskade hos nyfødte (ProBND)

Prosjektledere er Rolv Terje Lie og Dag Moster ved IGS

Det er en teori om at noen nyfødte er mer sårbare når de opplever oksygenmangel (asfyksi) under fødselen, men den underliggende årsaken er uklart. Sårbarhet hos nyfødte vil bli funnet ved hjelp av familierelaterte data fra norske helseregistre. Genetiske og miljømessige faktorer kan være ansvarlige for denne sårbarheten. Prosjektet vil undersøke markører i DNA fra navlestrengsblod som kan påvirke barnets evne til å tåle asfyksi ved å bruke data fra barn og foreldre i MoBa-studien. Forskerne håper å finne årsakene til spesifikke nyfødte sårbarheter på denne måten. Sårbarhetsmarkører kan etter hvert brukes for å senke risikonivået for sårbare nyfødte ved utfordrende forløsninger.

 

 

Prosjekt 3: Årsaker til kreft hos barn – hvilken rolle spiller eget immunsystem? (KidImmune)

Prosjektleder er professor Ola Myklebost ved Klinisk institutt 2

En rekke auto-antistoffer, som er rettet mot kroppens egne proteiner, ble påvist hyppigere i serum fra barn med ulike typer kreft. Forskerne fant auto-antistoffene med en ny metode som kalles for humane proteommatriser.  Disse inneholder hvert av de fleste proteinene som mennesker produserer. Myklebost og teamet har nå muligheten til å undersøke forekomsten av et utvalg av auto- antistoffene i et større antall pasienter. Dette er viktig for å avgjøre om disse auto-antistoffene kan være knyttet til kreftsykdommer hos barn, og dermed kan være nyttige som biomarkører for å forstå sykdomsmekanismene.

 

Bilder på denne siden: TMF