Mohn forskningssenter for regenerativ medisin

Haukeland universitetssykehus, Helse Bergen, og Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen etablerte i 2021 Mohn forskningssenter for regenerativ medisin (MRCRM). Senteret er støttet av Trond Mohn Stiftelse over en 5-årsperiode. Senterets mål er å utvikle translasjonell forskning og klinisk utprøving innen regenerativ medisin i Bergen. Senteret bygger på tidligere Bergen stem cell consortium (BSCC) og ex vivo renroms-fasiliteten i Laboratoriebygget for tillaging av celler til bruk i klinisk utprøving.

Regenerativ medisin er fellesnevneren for ulike behandlinger der man bruker celleterapi for å reparere eller erstatte – altså regenerere – vev eller celler som er skadet av sykdom eller ulykker. Fagfeltet er i sterk utvikling og de nye løsningene og metodene er i hovedsak grunnleggende innovative. De fire prosjektene som Trond Mohn stiftelse støtter har tematikk som spenner fra psykoseforskning, sårbehandling, generering av nytt beinvev og behandling av kreft og metodeutvikling. Prosjektene er evaluert av et internasjonalt ekspertpanel.

Trond Mohn Stiftelse har satt av 20 millioner kroner for å støtte 4 forskningsprosjekt (se under). I tillegg har Stiftelsen også avsatt 5 millioner kroner til et samarbeidsprosjekt mellom et Bergens- og Oslomiljø i kjernefasiliteten for genmodifisert celleterapi i Oslo.
Senteret ledes av Einar K. Kristoffersen, leder for Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved HUS og professor ved Klinisk institutt 2, UiB. Det er opprettet et styre for senteret med representanter fra begge institusjoner.

 

TMS støtter følgende forskningsprosjekter i senteret

 

• Etablering av protokoller for produksjon av genmodifiserte celler til klinisk bruk: Ny behandling for pasienter med akutt leukemi (Samarbeid mellom Oslo og Bergen)
  Leder Einar Klæboe Kristoffersen, Helse Bergen

Pasienter med akutt leukemi vil være den første pasientgruppen som gjennom prosjektet vil bli behandlet med sine egne T-celler (en undergruppe hvite blodlegemer som sammen med to andre undergrupper, B-celler og dreper-celler, utgjør kroppens viktigste immunforsvar), som vil bli modifisert til å uttrykke en ny terapeutisk T-cellereseptor som kan identifisere egne kreftceller og drepe dem. Studien vil bli unik i en internasjonal sammenheng, og den første til å benytte en ny metode for behandling av maligne blodsykdommer som søkerne utviklet selv.
Prosjektlederne forteller at de enestående resultatene som er oppnådd ved behandling av B-cellekreft med genetisk modifiserte T-celler har utløst en enorm internasjonal satsning for å utvikle ny celle- og genterapi. Parallelt har framskritt innen cellebiologi åpnet nye muligheter for å lage nye celler for behandling av kroniske sykdommer og defekte vev. Protokollene, og kompetansen som utvikles gjennom prosjektet, vil tjene som fundament for framtidige protokoller for genterapi i Norge. Den første ‘blåkopi’-protokollen vil bli implementert i en klinisk studie som inkluderer pasienter med akutt leukemi, nevnt innledningsvis. Øvrige protokoller som utvikles i prosjektet vil utnytte CRISPR/Cas9 for presis genetisk korrigering av sykdomsgivende mutasjoner i mesenkymale stamceller (en type stamceller som gir opphav til for eksempel bein, brusk, fett og blodårer), og for å modifisere T-celler til CARs. Protokollene vil muliggjøre godkjenning av de genmodifiserte cellene for bruk i pasienter, først i utprøvende behandlingsstudier, men med et klart mål om å etablere celleterapi som behandlingstilbud for norske pasienter.

 

• Persontilpasset medisin i psykosebehandling
  Leder Erik Johnsen, Helse Bergen

Prosjektet skal undersøke hvorfor schizofreni-pasienter reagerer ulikt på samme behandling (antipsykotiske legemidler). Målet er å finne genetiske eller cellulære måter å skille mellom to ulike schizofreni-typer for å forbedre diagnostiseringen og utvikle nye persontilpasset behandlingsformer. En tredjedel av pasientene har en schizofreni-type som ikke responderer på den vanlige behandling av antipsykotiske legemidler og det kan ta flere år før denne pasientgruppen får relevant behandling. Dette kan ha stor negativ påvirkning for prognosen. Prosjektleder Erik Johnsen utdyper: Ettersom den behandlingsresistente schizofreni-typen fortsatt er et område med betydelige medisinske utfordringer, vil det å identifisere biologiske forskjeller mellom de to undergruppene schizofreni akselerere utviklingen av kliniske hjelpemidler for å skille personer med schizofreni i tidlig fase av lidelsen.

Ekspertpanelet som evaluerte prosjektene uttaler: “The primary goals of this proposal are both exceptionally innovative and translatable.”

 

• Mesenchymal stamcelletransplantasjon ved kroniske sår – utvikling av presisjonsmedisin

Leder av arbeidspakke «øyesår»:  Cecilie Bredrup, Helse Bergen

Leder av arbeidspakke «brannskade»:  Stian Kreken Almeland, Helse Bergen

Prosjektleder Cecilie Bredrup forteller at kroniske og store akutte sår utgjør et betydelig helseproblem. Nye behandlingsformer som involverer avansert celleterapier imidlertid i ferd med å revolusjonere vår behandling av disse tilstandene. Særlig mesenchymale stamceller (en type stamceller som gir opphav til for eksempel bein, brusk, fett og blodårer (MSC)) har mange fordeler: det er enkelt å høste dem, de kan lett dyrkes in vitro (utenfor kroppen) og de tolererer nedfrysning. I tillegg kan allogene stamceller (stamceller høstet fra en annen person) bli transplantert uten behov for immundemping etter transplantasjon. I dette prosjektet skal forskerne bruke etablerte, godkjente protokoller for tillaging av mesenchymale stamceller fra pasientens beinmarg. Deretter vil de evaluere om cellene er velegnet til behandling av pasientens egne store/akutte eller kroniske sår forårsaket av brann- eller øyeskade, utdyper Bredrup. Behandlingseffekt vil bli vurdert med sofistikerte og innovative metoder for å utvikle et fremtidig biomarkørprogram for celleterapi av sår. I tillegg vil vi gjøre prekliniske eksperimenter for å evaluere effekt og sikkerhet ved bruk av mesenchymale stamceller fra en annen person med et langsiktig mål om å bruke disse i kliniske forsøk.

Evalueringspanelet skriver i sin rapport at ”.. the potential impact of this proposal is quite impressive. Large numbers of patients could benefit from advances in the area.”

 

• Klinisk behandling av osteonekrose med mesenchymale stamceller fra bein (OsteoStem)
  Kamal Mustafa, UiB

Osteonekrose er en beinsykdom som skyldes hemmet blodtilførsel til beinvevet i ett eller flere ledd. Uten tilstrekkelig blodtilførsel vil ikke kroppen være i stand til å danne nytt bein når gammelt beinvev dør. Tilstanden er vanskelig å behandle og medfører betydelige plager og redusert livskvalitet for et stort antall pasienter på verdensbasis. En lovende tilnærming innenfor regenerativ medisin er celleterapi og styrt vevsregenerasjon. Mesenchymale stamceller (MSC) fra beinmarg er multipotente stamceller fra voksne som kan utvikle seg i ulike celleretninger, fornye seg selv, samt å dempe kroppens immunrespons. Det er oppnådd gode resultater i behandling av nekrose (celle/vevsdød) i lårbeinshodet, og prosjektleder Kamal Mustafas forskningsgruppe har nylig vist at MSC egner seg til å gjenoppbygge kjevebein hos ellers friske pasienter. Mustafa forteller at målsetningen til OsteoStem-prosjektet er å evaluere sikkerhet og effektivitet ved bruk av MSC til behandling av beindefekter hos pasienter med osteonekrose. Prosjektet vil undersøke behandlingseffekten med MSC hos osteonekrosepasienter, som trenger nytt beinvev pga. sykdommen, slik det tidligere er utført for friske pasienter, som hadde behov for nytt beinvev pga. skader. MSC i behandling av osteonekrose vil være en innovativ og skånsom behandlingstilnærming sammenlignet med behandlingsalternativene som er tilgjengelige i dag.

Ekspertpanelet understreker prosjektets innovative kvaliteter: “..the primary goals of this proposal are both innovative and translatable”.

Ledergruppen i senteret består av

• Einar Klæboe Kristoffersen, HBE/UiB (Leder)
• Erik Johnsen, HBE/UiB
• Kamal Mustafa, UiB
• Cecilie Bredrup, HBE/UiB
• Stian Kreken Almeland, HBE/UiB
• Bjørn Tore Gjertsen, HBE/UiB
• Kimberley Joanne Hatfield, HBE
• Cecilie Gjerde, UiB
• Guro Kristin Melve, HBE
• Elise Aasebø, HBE – koordinator