Kvinnehelse

Kvinner og menn har ulik biologi og rammes ulikt av sykdom. Flere sykdommer har forskjellige symptombilder hos kvinner og menn, behandling har ulik effekt avhengig av kjønn, og risikofaktorene som bidrar til sykdomsutbrudd varierer mellom kjønnene.

Til tross for at kvinnehelse er satt på dagsorden og har fått økt oppmerksomhet de siste årene, har kvinners helse og typiske kvinnesykdommer i for lang tid hatt lav status hos forskere, i utdanningsinstitusjoner og i helse- og omsorgstjenesten. Dette er også påpekt i NOU 2023: 5 og ligger til grunn for regjeringens kvinnehelsestrategi.

For å møte utfordringene og fremme kvinnehelse har Trond Mohn forskningsstiftelse, i samarbeid med Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) og Helse Bergen (HB), investert 50 millioner kroner i en ny forskningssatsing. Trond Mohn forskningsstiftelse bidrar med inntil 24 millioner kroner.

Satsingen består av fire prosjekter, som aller er tilknyttet Driv – Senter for kvinnehelseforskning ved Universitetet i Bergen:

Mutasjoner i fosterlivet kan gi kreft hos voksne kvinner
Prosjektleder: Stian Knappskog, Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet

Dette prosjektet tar sikte på å finne ut hvordan epigenetiske endringer i fosterstadiet muligens kan være en årsak til aggressiv kreftsykdom som trippel negativ brystkreft. Det er nylig gjort et gjennombrudd på feltet som viser at 5-10 % av friske kvinner har normale celler med epimutasjoner spredt som en “mosaikk” i kroppen. Dette gir en betydelig økt risiko for trippel negativ brystkreft. Prosjektet kan åpne for nye forskningsfelt også utover brystkreft, da resultatene også er relevante for andre kreftformer. Resultatene kan også generaliseres utover kreft, ettersom de epigenetiske forandringene kan være årsak også til andre kvinne-spesifikke symptomer.

Forbedret diagnostikk og fruktbarhet for unge kvinner i tidlig overgangsalder
Prosjektleder: Eystein Husebye, Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet

For tidlig overgangsalder og hormonelle forstyrrelser (på fagspråket kalt POI – prematur ovarial insuffiens) rammer 3 % av kvinner under 40 år. Foruten infertilitet kan konsekvensene være økt risiko for hjerte og karsykdom, osteoporose, demens og autoimmune sykdommer. Hormonbehandling motvirker menopausale symptomer assosiert med POI, men det finnes ingen behandling for å gjenopprette eller forbedre fruktbarheten. Årsaken til POI er fortsatt ukjent hos flertallet av kvinner og sykdomsmekanismene er understudert. Gjennom et tverrfaglig nasjonalt og internasjonalt samarbeid, har prosjektet som mål å gi en unik innsikt i en sykdom som har ødeleggende konsekvenser for unge kvinner, avdekke kjønnsspesifikke trekk ved immunsystemet og finne nye diagnostiske verktøy for å ivareta fruktbarhet.

Sikre bruk av antiepileptiske legemidler for kvinner i fertil alder
Prosjektleder: Marte-Helene Bjørk, Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet

Prosjektet har som mål å lukke kunnskapshull og gi økt sikkerhet for fruktbare kvinner som bruker anfallsforebyggende legemidler. Disse legemidlene brukes for å behandle epilepsi, bipolar lidelse, hodepine, smerter og andre nevrologiske og psykiatriske lidelser som er vanlige hos kvinner. Legemidlene kan imidlertid gi medfødte misdannelser og nevroutviklingsforstyrrelser dersom de brukes under graviditet. Prosjektet er delt inn i tre arbeidspakker som skal vurdere sikkerheten ved anfallsforebyggende legemidler, undersøke markører for fosterskadelighet og validere epigenetiske markører i en større, multinasjonal kohort.

Ny immunterapibehandling for eggstokkreft
Prosjektleder: Line Bjørge, Haukeland Universitetssykehus

I Norge får omtrent 500 kvinner årlig diagnosen eggstokkreft, men overlevelsesraten er lav, og de fleste opplever tilbakefall. For å forbedre behandlingen med immunterapi, må vi bedre forstå svulstenes variasjon og det hemmende mikromiljøet rundt dem. Dette prosjektet skal øke forståelsen av immunbiologien i eggstokkreft, utvikle verktøy for å identifisere biomarkører og teste immunterapier, samt etablere metoder for å kombinere kirurgi med immunterapi. Prosjektet består av tre deler: utvikling av personaliserte immunprofileringverktøy, modellering av svulst-interaksjoner for testing av immunterapier, og utvikling av en lokal immunterapimetode med CAR-T-celler. Resultatene fra prekliniske tester vil danne grunnlaget for et klinisk program som skal være klart innen prosjektperiodens slutt.