Allerede som stipendiat var Karl Laundal fascinert av nordlys og sørlys, han var medforfatter på en banebrytende forskningsartikkel i tidsskriftet Nature som viste for første gang at lysene er ulike og ikke symmetriske som man tidligere trodde: Fra solens atmosfære strømmer det konstant gass og partikler i alle retninger, dette er kjent som solvinden. Solvinden gir av og til energi til jordens magnetosfære, som senere frigjøres i den øvre atmosfæren. Dette fører til vakre auroraer på begge halvkuler – nordlys og sørlys. Men det fører også til skadelige effekter, som forstyrrelser i kommunikasjonssystemer og strømnett. Det er derfor viktig å vite mer om magnetosfæren (det området av verdensrommet som er påvirket av jordens magnetfelt) og vekselvirkninger med jordens atmosfære, men dette er ikke lett å måle og beregne. Man må opp helt på grensen til verdensrommet, på 100-200 km høyde for å utføre målingene Dette er imidlertid et høydeområde som er veldig vanskelig å måle i, fordi luften er for tett til å fly satellitter særlig lenge, og for tynn til at å fly ballonger.[/caption]Local mapping of polar ionospheric electrodynamic (Lompe) teknikken, som Laundal og forskningsteamet utviklet i TMF prosjektperioden, lar forskerne kombinere mange ulike målinger og datasett for å få et bedre bilde av hva som skjer i dette området. For å finne ut enda mer har Laundal og teamet også vært med i andre initiativer og prosjekter:

Et internasjonalt samarbeid ble til gjennom satellitt-oppdraget EZIE (tre solcelledrevne satellitter på størrelse med en skoeske, som hver består av seks standard 10x10x10 cm store kuber).  Data fra satellittmålingene skal bidra til å lære mer om kraftige elektriske strømmer (elektrojetter) som flyter rundt 105 kilometer oppe i atmosfæren, over jordens polare regioner og ekvator.

Elektrojettene er også en del av det omfattende elektrisk kretsløp som forbinder jorden og magnetosfæren med verdensrommet og de danner en del av aurorastrømmene vi kjenner som nordlys eller sørlys på nattehimmelen. I løpet av sin 18-måneders reise vil EZIE-satellittene krysse jordens polområder mer enn 4000 ganger, og direkte overføre observasjoner av jordens elektrojetter. Laundal er sikker på at oppdraget vil svare på spørsmål som forskere har debattert i over 50 år.

Finansieringen fra TMF hjalp Laundal til også å lansere prosjekter med større risiko, for eksempel et prestisjefylt ERC prosjekt han har ledet siden 2023 der forskerne utvikler nye modeller for å simulere hvordan atmosfæren og verdensrommet vekselvirker.

To stipendiater var med i teamet, en er allerede ferdig med prosjektet og den andre skal disputere i år. Spencer Hatch, en ung forsker som Laundal har ansatt, har klart å skaffe seg et eget prestisjefylt unge talenter prosjekt fra Norges Forskningsråd. Også Laundal fikk finansiering fra NFR i samme år som han ble tildelt TMF Starting Grant og senere, som nevnt et ERC prosjekt.  Han fikk også muligheten til å være gjeste-gruppeleder på et senter for advanced studies innen romforskning (ISSI) i Bern, Sveits.

Forskningsgruppen til Laundal har til sammen publisert 19 forskningsartikler, uteksaminert 3 master studenter og publisert flere python moduler på den åpne data-plattformen GitHub som kan brukes fritt av alle. Laundal og teammedlemmene har bidratt til ESA og NASA prosjekter.

I sin sluttrapport skriver Laundal at han har samlet noen erfaringer med å lede større forskergrupper. Han råder å gi etter for teamets ønsker og sette egne ideer på vent av og til.  Til gjengjeld vil arbeidet gå veldig lett når man har et godt og kompetent team. Hans råd til unge gruppeledere er derfor å bruke god tid på rekruttering av de rette personene.

Laundal er svært glad for at han hadde et senter for fremragende forskning (Birkeland senter) rundt seg, slik at alt la til rette for en vellykket prosjektperiode. Hadde roser også verstinstituttet, Institutt for fysikk og teknologi (IFT) som har erfaring med å ansette TMF kandidater.

Laundal ble ansatt som førsteamanuensis ved IFT i mars 2025.

Fakta om prosjektet:

Prosjektnavn: Hvordan formes verdensrommet

Prosjektperiode: 2020-2025

Vertsinstitutt:Institutt for fysikk og teknologi

TMF tildeling: 9.25 MNOK