Mohn forskningssenter for plastisitet og dynamikk i nevrale kretser i hjernen

Kraftig satsing for å forstå viktige mekanismer i hjernen og bidra til bedre pasientbehandling

Å forstå hjernen er en av de største utfordringene innen vitenskapen i dag, også med tanke på at en av tre européere vil rammes av sykdom relatert til hjernen i løpet av livet.

Universitetet i Bergen og NTNU i Trondheim har gått sammen om å opprette et nytt senter for forskning på hjernen. Trond Mohn stiftelse støtter initiativet med 25 millioner kroner og vertsinstitusjonene bidrar med totalt 30 millioner kroner. Senteret for forskning på plastisitet og dynamikk i nevrale kretser ble etablert høsten 2021 og har en prosjektperiode på 5 år.

Skaper ny forskningsakse
Denne satsingen skaper en spennende ny forskningsakse mellom UiB og NTNU og innebærer forskning som spenner fra grunnleggende molekylære mekanismer til dynamisk aktivitet i komplekse nettverk av mange tusen nerveceller. Vi har som mål å forstå hvordan plastisitet i kommunikasjonen mellom nerveceller blir brukt til å endre aktivitetsmønsteret i de nevrale kretsene, noe som i neste instans gir opphav til funksjoner som hukommelse, sted- og romsans og signalbehandling i synsansen. For å kunne utforske de grunnleggende prinsippene bredest mulig, vil vi sammenligne nevrale nettverk både i hjernebarken og i øyets netthinne. Vi ønsker også å forstå hvordan disse funksjonene oppstår tidlig i livet under fosterutviklingen og hvordan de endres ved aldring og i forbindelse med sykdommer som Alzheimers demens.

Forskere ved UiB og NTNU har lenge vært aktive, på hver sin kant, i avansert hjerneforskning. Den aktuelle satsingen kommer på et gunstig tidspunkt, fordi vi først nå har mulighet til å skape verktøyene som skal til for å binde feltet sammen slik at vi kan forstå hvordan prosesser på ett nivå henger sammen med og kan forklare prosesser på et annet nivå. Plastisitet styres via intrikate mekanismer som formidles og reguleres av en rekke bestemte proteiner i nervecellene. Vi vil utvikle avanserte metoder for å styre aktiviteten til («slå av og på») proteiner i spesifikke typer av nerveceller og kretser, f. eks. hos dyr som lærer ulike oppgaver og slik danner «hukommelsesspor» i hjernen. Slik håper vi å belyse mekanismene og «logikken» som de nevrale nettverkene i hjernen bruker. Vi er overbevist om at slikt kunnskap kreves for å kunne utvikle bedre behandling for sykdommer som f.eks. Alzheimers demens.

Senterleder: Clive Bramham, UiB.

Nodeleder NTNU: Giulia Quattrocolo.

Partnere: Espen Hartveit (UiB), Cliff Kentros (NTNU), Edvard Moser (NTNU), May-Britt Moser (NTNU), Menno Witter (NTNU).