COVID-19-satsingen – Pandemiforskning

Trond Mohn stiftelses satsing på forskning på spørsmål omkring koronavirusutbruddet kom som en direkte respons på Norges forskningsråds hasteutlysning april 2020. Da var det allerede blitt klart at verden var rammet av en alvorlig pandemi, og forskningsinstitusjonene i Norge ble invitert til å delta i arbeidet med å analysere og finne løsninger på krisen som var oppstått.

– Forskning er nøkkelen til å møte mange av de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Norge har svært mange gode fagmiljøer som nå kan sette alle kluter til for å forstå og finne løsninger på koronakrisens mange aspekter, sa daværende administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.

Til sammen 130 millioner kroner ble hasteutlyst til forskning på spørsmål som er relevante for å håndtere koronavirusutbruddet, 78 fagmiljøer leverte søknad til Forskningsrådet og 30 prosjekter fikk støtte. Trond Mohn stiftelse bidrar med til sammen 30 MNOK til 6 av forskningsprosjektene som ble valgt ut, se under. Disse prosjektene er alle høyt rangert i henhold til NFRs kvalitetsvurderinger og stiftelsens vedtekter, kvalitetsvurderinger og relevans.

Seminarserien «Research in the Wake of the Pandemic»

Forskningsrådet, Kreftforeningen og Trond Mohn stiftelse etablerte en felles seminarrekke med tittelen «Research in the Wake of the Pandemic» for å bidra til å løfte fram resultatene fra COVID19-forskningen, fremme samarbeid på tvers og på den måten gi satsingen en tilleggsverdi.  Seminarrekken består av til sammen fem seminar, inklusive et avslutningsseminar 8. september 2022.

Prosjektene som stiftelsen støtter:

COVID-19 utbrudd i Norge – Epidemiologi, bruk av helsetjenester og håndtering i primærhelsetjenesten – CONOPRI

Tone Morken ved NORCE, ledet prosjektgruppen som har undersøkt hvordan særlig primærhelsetjenesten kan møte både covid-19-pandemien og fremtidige pandemier på to nivåer:

1. Systemnivået, som inkluderer planer om å håndtere mange pasienter, organisering av enheter for å unngå smitteoverføring til helsepersonell og andre pasienter, systemer for testing, sporing og isolasjon, samt pasientforløp gjennom helsevesenet.
2. Det kliniske nivået, som inkluderer kunnskap om risikofaktorer for alvorlig sykdom og død.

Tone Morken uttaler: «Legevaktene i Norge var ikke forberedt på covid-19 pandemien. Likevel klarte de på kort tid, og med begrensede ressurser, å tilpasse seg pandemiarbeid».

Prosjektet samlet inn data fra alle legevaktene i Norge om hvordan de håndterte covid-19 pandemien i første fase av utbruddet. Det ble også samlet inn data om erfaringer fra noen legevakter i andre europeiske land. I tillegg er en rekke publikasjoner om pasientforløp og risikofaktorer for covid-19 underveis. Arbeidet som startet med CONOPRI vil fortsette som spin-off fra prosjektet, blant annet med to nye påbegynte doktorgradsarbeid.

Prosjektet har vært et samarbeid mellom NORCE, UiB og Folkehelseinstituttet.

Opplevd Risiko og Forholdsregler under et Pandemiutbrudd (PANDRISK)

Forskere ved Universitetet i Bergen gjennomførte en samfunnsvitenskapelig studie der de undersøkte hvordan befolkningen håndterte pandemien. PANDRISK-prosjektet målte, sporet og forsøkte å forutsi effekten av risikopersepsjon på etterlevelse av råd gjennom forskjellige faser av pandemien. Prosjektet testet om psykologiske trekk, som optimisme, motivasjon og mental fleksibilitet, forklarte individuell variasjon i menneskers oppførsel.

Syv runder med nasjonalt representative spørreskjema i Norsk Medborgerpanel ble brukt til å måle variablene over 18 måneder fra pandemiutbruddet i mars 2020 til smitteverntiltakene ble opphevet i oktober 2021. To ytterligere datainnsamlinger ble gjort i 2022. De representative undersøkelsene ble supplert med studier av tidligere COVID-19-pasienter og personer som ble testet ved ulike COVID-19-teststasjoner i Bergen. I tillegg ble det gjennomført kvalitative intervjuer om hvordan risiko, mestring og tiltak som karantene ble opplevd. Gjennom et internasjonalt samarbeid med King’s College (London) utviklet prosjektet en smarttelefonapp for å måle daglige opplevelser og psykologiske konsekvenser av pandemien.

Et sentralt mål med PANDRISK-prosjektet var å gi helsemyndighetene handlingsrettede råd. Ved å skape og dele data og kunnskap av høy kvalitet på et tidlig tidspunkt, bidro prosjektet til myndighetenes håndtering av det pågående utbruddet og å forberede seg til fremtidige utbrudd.
Hovedfunnene fra PANDRISK-prosjektet viser at i den tidlige fasen av COVID-pandemien hadde folk realistiske forventninger til situasjonen. Dette indikerer at befolkningen var i stand til å forstå og respondere raskt på situasjonen og på informasjonen fra myndighetene. Forskerne fant også ut at prososial motivasjon, altså en motivasjon basert på omsorg for samfunnet og andre, hadde en sterkere sammenheng med etterlevelsen av smittevernråd enn den opplevde risikoen for å selv bli smittet. Dette indikerer at en sosial ansvarsfølelse spilte en viktigere rolle i å påvirke folks adferd enn deres personlige oppfatning av risiko. En annen viktig oppdagelse var at folk generelt hadde høy tillit til myndighetene under pandemien. Dette tillitsnivået kan ha bidratt til å støtte implementeringen av smitteverntiltak og retningslinjer som ble iverksatt av myndighetene.

Disse funnene gir verdifull innsikt i hvordan folk reagerte på og håndterte pandemien, og de kan bidra til bedre retningslinjer og kommunikasjon fra myndighetene i lignende situasjoner i fremtiden.
Professor Bjørn Sætrevik ved Institutt for samfunnspsykologi ledet arbeidet, som også involverte forskere fra Folkehelseinstituttet, Haukeland universitetssykehus og ulike institutter og sentre ved Universitetet i Bergen. Stipendiat Sebastian Bjørkheim var ansvarlig for datainnsamling, analyse og formidling.

For mer informasjon om denne forskningen og en liste over publikasjoner, se PANDRISK-prosjektets egne nettsider.

COVID kommunikasjon: Å bekjempe en pandemi med formidling av vitenskap

Forskningsprosjektet COVCOM ved Universitetet i Stavanger, ledet av Jo Røislien, arbeider med
vitenskapskommunikasjon under pandemien. Forskning på kommunikasjon under store
samfunnskriser understreker betydningen av tillit. Samtidig har medielandskapet i løpet av to tiår blitt
fullstendig transformert og det er stadig vanskeligere å nå ut til publikum med vitenskapelig fakta-
informasjon. Helsemyndigheter verden over har strevd med å engasjere publikum, noe som er særlig
merkbart på sosiale medier. Under pandemien vektla helsemyndighetene å formidle kvalitetssikret og
korrekt informasjonen fra tillitsvekkende kilder. Røislien og kollegaene har gjennom sitt
forskningsarbeid vist at dette ikke er tilstrekkelig i seg selv, for å nå ut til et stort publikum.

I COVCOM-prosjektet har de blant gjennomført studier som har identifisert fire karakteristikker for
suksessfull pandemi-kommunikasjon: den må være tillitsvekkende, den må appellere til folks følelser,
være narrativ heller enn rent fakta-basert, og være kreativ og nyskapende. Dette er en vanskelig
balansegang. At kreativitet er en av karakteristikkene som øker sjansene for å nå bredt ut er også
krevende, og utfordrer samarbeidet når ulike profesjoner fra svært ulike kulturer – som helseforskere
og profesjonelle kommunikatorer – skal bli enig om et felles formidlingsprodukt. Resultatene fra
prosjektet vil være direkte anvendbare for å kommunisere med både tillit og gjennomslagskraft under
en krise.

Prosjektet har relevans ut over Covid19-pandemien da epidemiske fenomen (herunder alt fra
hurtigspredende virologiske pandemier, via sakte-spredende livsstils-risikoer, til «infodemics» og
spredning av misinformasjon) blir stadig vanligere. Skal myndighetene lykkes med nødvendige sosiale
inngripende tiltak i slike situasjoner må befolkningen være med, noe som krever effektive stor-skala
vitenskapelig baserte informasjonstiltak.

Resultatene fra prosjektet er også relevant for å sikre demokratisk deltakelse i den offentlige debatt,
ved at vitenskapelige kunnskap når bredt ut i befolkningen og dermed bidrar til å redusere polarisering
og spredning av misinformasjon.

Prosjektet har bidratt i arbeidet med å utvikle evidensbasert risiko-kommunikasjon, ved å
dokumentere hvordan man mer effektivt kan kommunisere bredt ut og samtidig bevare
samfunnstilliten, og gi legitimitet til myndighetenes beslutninger under en krise, og sikre at
informasjon om fakta når bredt ut i samfunnet. Prosjektet avdekker imidlertid også behovet for mer
eksperimentell forskning på effekten av kommunikasjon med hensyn på mottakers forståelse,
intensjoner og adferd.
Følg prosjektet, publikasjoner og nyheter på prosjektets hjemmeside. 

Se en poster som fatter sammen prosjektets hovedfunn her.

En kohortstudie av COVID-19

Professor Harleen Grewal ved Universitetet i Bergen leder prosjektet. Hun opplyser at formålet med dette forskningsprosjektet er å drive forskning som vil bidra til å avgrense COVID-19, optimalisere pasientbehandling og styrke beredskap overfor nåværende og lignende utbrudd. Prosjektet vil bidra til å i) forstå sykdommens alvorlighetsgrad; ii) optimalisere prøvetakingsstrategier; iii) optimalisere pasientbehandling; og iv) bygge kompetanse for smitteforebygging av helsepersonell.

– Vi rekrutterer pasienter som er innlagt på sykehus for lungebetennelse og vil vurdere effekten av ultra-rask molekylær diagnostikk på et bredt spekter av kliniske utfall, inklusive antibiotikabruk, opplyser professor Grewal.

COVID-19-CAPNOR-konsortiet er et tverrfaglig samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Haukeland universitetssykehus, Drammen sykehus og forskningsgrupper i Kina, Danmark, Nederland og Storbritannia. Studien er innlemmet i en pågående studie, der Trond Mohn stiftelse er en av flere bidragsytere. I tillegg til Harleen Grewal, ledes studien av Elling Ulvestad og Rune Bjørneklett, begge ved UiB & HUS.

COVID-19 infeksjon hos helsepersonell og generell befolkning

Dette forskningsprosjektet ledes av professor Rebecca Cox, Universitetet i Bergen. Det første tilfellet av COVID-19-infeksjon ble identifisert i Bergen 28. februar før erklæringen om en pandemi 11. mars 2020. Nøye testing av alle mistenkte tilfeller i samfunnet ble sentralisert i Bergen, noe som ga en unik mulighet til å studere pandemien.

Forskningen gjennomføres av et tverrfaglig konsortium som dekker samfunnet, sykehus og universiteter. Målet er å forstå viktige kliniske, epidemiologiske og immunologiske egenskaper ved COVID-19-infeksjon i befolkningen generelt, i pasienter på sykehus og blant helsearbeidere i frontlinjen (HCW).  Studien ble startet den 6. mars med innsamling av data for preeksponering og demografi og serumprøver fra 613 HCW. Disse HCW vil bli fulgt opp ved mistenkt eller bekreftet COVID-19 infeksjon.

All HCW følges så opp etter 2, 6 og 12 måneder for å samle eksponeringshistorie og serumprøver for måling av spesifikke antistoffer. De involverte forskerne er de første i Norge som etablerer serologiske analyser, og har bekreftet at bare smittede har antistoffer og at det ikke finnes antistoffer hos mennesker som ikke tidligere har vært smittet av viruset.

I samfunnet vil eksponeringshistorie og kliniske symptomer og blodprøver samles fra alle positive tilfeller av COVID-19 og deres husholdning / nærkontakter. Prosjektet omfatter innlagte pasienter, og vil beskrive de prognostiske faktorene for alvorlig og livstruende sykdom og undersøke immunologiske biomarkører for alvorlig sykdom. Forskerne vil definere nivåer av populasjonsbasert immunitet mot SARS-CoV-2-virus i HCW (eksponert og / eller infisert), samfunnstilfeller og pasienter på sykehus og evaluere holdbarheten til immuniteten. De immunologiske og epidemiologiske funnene vil gi viktig informasjon om virusets evne til å spre seg i den norske befolkningen og i helsevesenet og bidra til at det kan bli gitt gi bedre råd om fremtidige politiske beslutninger på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

MONOCOVID: Teknologier for å overvåke epidemiologisk utvikling av  COVID-19

Prosjektleder: Nabil Belbachir, Forskningsleder Smart Instrumentation and Industrial Testing, NORCE.

Prosjektets mål var å forbedre risikoanalysen og hindre smittespredning i helseinstitusjoner. Metoden som ble utviklet baserer seg på hyperspektral avbildning av cellekulturer og viser at det er mulig å detektere når konsentrasjonen av virus i et innendørsmiljø overstiger et kritisk nivå, slik at man kan sette inn tiltak for å begrense spredning av smitte. På lengre sikt er målet full forståelse av virusinfeksjoner og deres spredningsmønster, for på den måten å ta kontroll over virusinfeksjonens muligheter til å spre seg.

For helseinstitusjoner vil bruk av metoden kunne bidra til å skape et trygt arbeids- og bomiljø. Under pandemien var det vanlig å sjekke emballasje, pakkeforsendelser, kjølevarer etc, for å finne ut om det var Covid19-virus på disse (PCR-testing). Testene reagerte både på dødt og aktivt virus og kunne derfor ikke si noe om smittefaren. Metoden utviklet i prosjektet identifiserer imidlertid aktivt virus og kan derfor si noe om hvor smittefarlig miljøet er.
Metoden kan brukes til å identifisere et hvilken som helst bakterie/virus som kan skade menneskets celler, ikke bare coronavirus, i innendørs miljø. Det gjenstår å utvikle et instrument som operasjonaliserer metoden, og for utstrakt bruk vil kostnaden på investering i utstyr og drift av dette være avgjørende.

– Norske forskningsmiljøer er i verdenstoppen og de bidrar allerede bredt til at vi både kommer over og lærer av denne krisen. Vi er svært glade for å kunne bidra til ytterligere innsats gjennom denne nasjonale dugnaden, sier Sveinung Hole, daglig leder i Trond Mohn stiftelse.

– Vi har de siste to månedene opplevd en enorm mobilisering fra norske og internasjonale forskningsmiljøer. Det er satt i gang mye forskning på koronavirusutbruddet, men det er lenge igjen før pandemien er et tilbakelagt kapitel. Jo mer kunnskap vi får, jo raskere, tryggere og smidigere kommer vi oss gjennom dette, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Se listen over prosjekter som får finansiering.

Ingressfoto: Pexels -Gustavo Fring/NFR