Til sammen 130 millioner kroner ble hasteutlyst til forskning på spørsmål som er relevante for å håndtere koronavirusutbruddet, 78 fagmiljøer leverte søknad til Forskningsrådet og 30 prosjekter fikk støtte. Trond Mohn stiftelse bidrar med til sammen 30 MNOK til 6 av forskningsprosjektene som ble valgt ut, se under. Disse prosjektene er alle høyt rangert i henhold til NFRs kvalitetsvurderinger og stiftelsens vedtekter, kvalitetsvurderinger og relevans.

 

COVID-19 utbrudd i Norge – Epidemiologi, bruk av helsetjenester og håndtering i primærhelsetjenesten – CONOPRI

Tone Morken ved NORCE, leder prosjektgruppen som er i gang med å finne kunnskap om hvordan særlig primærhelsetjenesten kan møte både covid-19-pandemien og fremtidige pandemier på to nivåer:

1. Systemnivået, som inkluderer planer om å håndtere mange pasienter, organisering av enheter for å unngå smitteoverføring til helsepersonell og andre pasienter, systemer for testing, sporing og isolasjon, samt pasientforløp gjennom helsevesenet.
2. Det kliniske nivået, som inkluderer kunnskap om risikofaktorer for alvorlig sykdom og død.

Tone Morken uttaler:  «Alle COVID-19-pasienter som trenger behandling må innom primærhelsetjenesten. Ny kunnskap om både hvordan primærhelsetjenesten håndterer pandemien samt kunnskap om risikofaktorer for alvorlig sykdom og død vil komme til nytte for både pasienter og helsetjenester. Vi  samarbeider også med andre europeiske land slik at resultatene også får internasjonal nytteverdi.»

Prosjektet samler inn data fra alle legevaktene i Norge om hvordan de håndterte covid-19 pandemien i første fase av utbruddet. Det samles også inn data om erfaringer fra noen legevakter i andre europeiske land.

Prosjektet er et samarbeid mellom NORCE, UiB,  Folkehelseinstituttet og Tromsø legevakt.

Opplevd Risiko og Forholdsregler under et Pandemiutbrudd (PANDRISK)

Forskere ved Universitetet i Bergen gjennomfører en samfunnsvitenskapelig studie der man undersøker hvordan befolkningen agerer på pandemien.  PANDRISK-forskningsprosjektet  måler, sporer og forutsier effekten av risikopersepsjon på føre-var-oppførsel, sosial dynamikk og etterlevelse av råd gjennom forskjellige faser av pandemien. Og det testes om psykologiske trekk, som optimisme, motivasjon og mental fleksibilitet forklarer individuell variasjon i menneskers oppførsel.

Førsteamanuensis Bjørn Sætrevik ved Institutt for samfunnspsykologi leder arbeidet, som også involverer forskere fra Folkehelseinstituttet, Haukeland universitetssykehus og ulike  institutt og sentre ved Universitetet i Bergen. Prosjektet vil også gjennomføre datainnsamling ved bruk av “Norsk medborgerpanel” som deltakere.

For mer informasjon om denne forskningen, se Pandriskprosjektets egne nettsider.

COVID kommunikasjon: Å bekjempe en pandemi med formidling av vitenskap

Professor Jo Røislien ved Universitetet i Stavanger leder prosjektet der målet er å utvikle effektiv, evidensbasert videokommunikasjon for å formidle kompleks men viktig helseinformasjon om smittsomme sykdommer og pandemier. Studien tar utgangspunkt i spredningen av COVID-19, for å med det lære og forberede samfunnet på og å håndtere også fremtidige pandemier. Å utvikle effektiv vitenskapskommunikasjon krever tverrfaglig samarbeid, og prosjektet vil samle helsepersonell og helseforskere, psykologer, statistikere, folk fra kreative bransjer og profesjonelle kommunikatører. Studiepopulasjonen vil inkludere representanter fra både den generelle befolkningen og beslutningstakere, som del av en helhetlig tilnærming til hvordan helserelatert risiko forstås og kommuniseres på alle nivåer. Den generelle befolkningen er en heterogen gruppe, og det er ikke å forvente at man finner én løsning som passer til alle.

En kohortstudie av COVID-19

Professor Harleen Grewal ved Universitetet i Bergen leder prosjektet. Hun opplyser at formålet med dette forskningsprosjektet er å drive forskning som vil bidra til å avgrense COVID-19, optimalisere pasientbehandling og styrke beredskap overfor nåværende og lignende utbrudd. Prosjektet vil bidra til å i) forstå sykdommens alvorlighetsgrad; ii) optimalisere prøvetakingsstrategier; iii) optimalisere pasientbehandling; og iv) bygge kompetanse for smitteforebygging av helsepersonell.

– Vi rekrutterer pasienter som er innlagt på sykehus for lungebetennelse og vil vurdere effekten av ultra-rask molekylær diagnostikk på et bredt spekter av kliniske utfall, inklusive antibiotikabruk, opplyser professor Grewal.

COVID-19-CAPNOR-konsortiet er et tverrfaglig samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Haukeland universitetssykehus, Drammen sykehus og forskningsgrupper i Kina, Danmark, Nederland og Storbritannia. Studien er innlemmet i en pågående studie, der Trond Mohn stiftelse er en av flere bidragsytere. I tillegg til Harleen Grewal, ledes studien av Elling Ulvestad og Rune Bjørneklett, begge ved UiB & HUS.

For mer informasjon om studien se prosjektets egne nettsider.