Til sammen 130 millioner kroner ble hasteutlyst til forskning på spørsmål som er relevante for å håndtere koronavirusutbruddet, 78 fagmiljøer leverte søknad til Forskningsrådet og 30 prosjekter fikk støtte. Trond Mohn stiftelse bidrar med til sammen 30 MNOK til 6 av forskningsprosjektene som ble valgt ut, se under. Disse prosjektene er alle høyt rangert i henhold til NFRs kvalitetsvurderinger og stiftelsens vedtekter, kvalitetsvurderinger og relevans.
Seminarserien “Research in the Wake of the Pandemic”
Forskningsrådet, Kreftforeningen og Trond Mohn stiftelse etablerte en felles seminarrekke med tittelen “Research in the Wake of the Pandemic” for å bidra til å løfte fram resultatene fra COVID19-forskningen, fremme samarbeid på tvers og på den måten gi satsingen en tilleggsverdi. Seminarrekken består av til sammen seks seminar, inklusive et avslutningsseminar i september 2022. Det fjerde seminaret i rekken, går av stabelen tirsdag 18. januar kl 9-12. Informasjon om programmet og påmelding kommer.
Prosjektene som stiftelsen støtter:
COVID-19 utbrudd i Norge – Epidemiologi, bruk av helsetjenester og håndtering i primærhelsetjenesten – CONOPRI
Tone Morken ved NORCE, leder prosjektgruppen som er i gang med å finne kunnskap om hvordan særlig primærhelsetjenesten kan møte både covid-19-pandemien og fremtidige pandemier på to nivåer:
- Systemnivået, som inkluderer planer om å håndtere mange pasienter, organisering av enheter for å unngå smitteoverføring til helsepersonell og andre pasienter, systemer for testing, sporing og isolasjon, samt pasientforløp gjennom helsevesenet.
- Det kliniske nivået, som inkluderer kunnskap om risikofaktorer for alvorlig sykdom og død.
Tone Morken. Foto privat
Tone Morken uttaler: «Alle COVID-19-pasienter som trenger behandling må innom primærhelsetjenesten. Ny kunnskap om både hvordan primærhelsetjenesten håndterer pandemien samt kunnskap om risikofaktorer for alvorlig sykdom og død vil komme til nytte for både pasienter og helsetjenester. Vi samarbeider også med andre europeiske land slik at resultatene også får internasjonal nytteverdi.»
Prosjektet samler inn data fra alle legevaktene i Norge om hvordan de håndterte covid-19 pandemien i første fase av utbruddet. Det samles også inn data om erfaringer fra noen legevakter i andre europeiske land.
Prosjektet er et samarbeid mellom NORCE, UiB, Folkehelseinstituttet og Tromsø legevakt.
Opplevd Risiko og Forholdsregler under et Pandemiutbrudd (PANDRISK)
Bjørn Sætrevik. Foto UiB
Forskere ved Universitetet i Bergen gjennomfører en samfunnsvitenskapelig studie der man undersøker hvordan befolkningen håndterer pandemien. PANDRISK-prosjektet måler, sporer og forsøker å forutse effekten av risikopersepsjon på føre-var-oppførsel, sosial dynamikk og etterlevelse av råd gjennom forskjellige faser av pandemien. Prosjektet skal teste om psykologiske trekk, som optimisme, motivasjon og mental fleksibilitet forklarer individuell variasjon i menneskers oppførsel.
Syv runder med nasjonalt representative spørreskjema i Norsk Medborgerpanelet ble brukt til å måle variablene over 18 måneder i siden pandemiutbruddet i mars 2020 frem til smitteverntiltakene ble opphevet i oktober 2021. De representative undersøkelsene ble supplert med studier om tidligere COVID-19-pasienter og personer som ble testet ved ulike COVID-19-teststasjoner i Bergen. I tillegg har det blitt gjennomført kvalitative intervjuer om hvordan risiko, mestring og tiltak som karantene oppleves. Gjennom et internasjonalt samarbeid med King’s College (London) har prosjektet utviklet en smarttelefonapp for å måle daglige opplevelser og psykologiske konsekvenser av pandemien. Samlet sett vil prosjektet gi et psykologisk grunnlag for å forstå menneskelige reaksjoner på pandemien.
Et sentralt mål med PANDRISK -prosjektet er å gi helsemyndighetene råd som er handlekraftige. Ved å skape og dele data og kunnskap av høy kvalitet på et tidlig tidspunkt vil prosjektet gjøre det mulig for myndighetene å håndtere dagens og fremtidige utbrudd bedre. Spesielt vil prosjektet gi innspill knyttet til folkehelse, offentlig kommunikasjon og råd for sårbare grupper. Et annet mål er å bygge den vitenskapelige kunnskapsbasen på menneskelige reaksjoner på trusler. Vi vil tilby åpne datasett, kontinuerlige forhåndsutskrifter som beskriver våre funn, og fagfellevurderte tidsskriftpublikasjoner om forskjellige psykologiske aspekter av pandemien.
Professor Bjørn Sætrevik ved Institutt for samfunnspsykologi leder arbeidet, som også involverer forskere fra Folkehelseinstituttet, Haukeland universitetssykehus og ulike institutt og sentre ved Universitetet i Bergen.
For mer informasjon om denne forskningen, se PANDRISK-prosjektets egne nettsider.
COVID kommunikasjon: Å bekjempe en pandemi med formidling av vitenskap
Professor Jo Røislien Foto: Oda Hveem
Professor Jo Røislien ved Universitetet i Stavanger leder prosjektet der målet er å utvikle effektiv, evidensbasert videokommunikasjon for å formidle kompleks men viktig helseinformasjon om smittsomme sykdommer og pandemier. Studien tar utgangspunkt i spredningen av COVID-19, for å med det lære og forberede samfunnet på og å håndtere også fremtidige pandemier. Å utvikle effektiv vitenskapskommunikasjon krever tverrfaglig samarbeid, og prosjektet vil samle helsepersonell og helseforskere, psykologer, statistikere, folk fra kreative bransjer og profesjonelle kommunikatører. Studiepopulasjonen vil inkludere representanter fra både den generelle befolkningen og beslutningstakere, som del av en helhetlig tilnærming til hvordan helserelatert risiko forstås og kommuniseres på alle nivåer. Den generelle befolkningen er en heterogen gruppe, og det er ikke å forvente at man finner én løsning som passer til alle.
Følg prosjektet, publikasjoner og nyheter på prosjektets hjemmeside.
