COVID-19-satsingen – Pandemiforskning

Trond Mohn stiftelsens satsing på forskning på spørsmål omkring koronavirusutbruddet kom som en direkte respons på Norges forskningsråds hasteutlysning april 2020. Da var det allerede blitt klart at verden var rammet av en alvorlig pandemi, og forskningsinstitusjonene i Norge ble invitert til å delta i arbeidet med å analysere og finne løsninger på krisen som var oppstått.

– Forskning er nøkkelen til å møte mange av de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Norge har svært mange gode fagmiljøer som nå kan sette alle kluter til for å forstå og finne løsninger på koronakrisens mange aspekter, sa daværende administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.      

Til sammen 130 millioner kroner ble hasteutlyst til forskning på spørsmål som er relevante for å håndtere koronavirusutbruddet, 78 fagmiljøer leverte søknad til Forskningsrådet og 30 prosjekter fikk støtte. Trond Mohn stiftelse bidrar med til sammen 30 MNOK til 6 av forskningsprosjektene som ble valgt ut, se under. Disse prosjektene er alle høyt rangert i henhold til NFRs kvalitetsvurderinger og stiftelsens vedtekter, kvalitetsvurderinger og relevans.

 

COVID-19 utbrudd i Norge – Epidemiologi, bruk av helsetjenester og håndtering i primærhelsetjenesten – CONOPRI

Tone Morken ved NORCE, leder prosjektgruppen som er i gang med å finne kunnskap om hvordan særlig primærhelsetjenesten kan møte både covid-19-pandemien og fremtidige pandemier på to nivåer:

  1. Systemnivået, som inkluderer planer om å håndtere mange pasienter, organisering av enheter for å unngå smitteoverføring til helsepersonell og andre pasienter, systemer for testing, sporing og isolasjon, samt pasientforløp gjennom helsevesenet.
  2. Det kliniske nivået, som inkluderer kunnskap om risikofaktorer for alvorlig sykdom og død.

Tone Morken. Foto privat

Tone Morken uttaler:  «Alle COVID-19-pasienter som trenger behandling må innom primærhelsetjenesten. Ny kunnskap om både hvordan primærhelsetjenesten håndterer pandemien samt kunnskap om risikofaktorer for alvorlig sykdom og død vil komme til nytte for både pasienter og helsetjenester. Vi  samarbeider også med andre europeiske land slik at resultatene også får internasjonal nytteverdi

Prosjektet samler inn data fra alle legevaktene i Norge om hvordan de håndterte covid-19 pandemien i første fase av utbruddet. Det samles også inn data om erfaringer fra noen legevakter i andre europeiske land.

Prosjektet er et samarbeid mellom NORCE, UiB,  Folkehelseinstituttet og Tromsø legevakt.

Opplevd Risiko og Forholdsregler under et Pandemiutbrudd (PANDRISK)

Bjørn Sætrevik. Foto UiB

Forskere ved Universitetet i Bergen gjennomfører en samfunnsvitenskapelig studie der man undersøker hvordan befolkningen agerer på pandemien.  PANDRISK-forskningsprosjektet  måler, sporer og forutsier effekten av risikopersepsjon på føre-var-oppførsel, sosial dynamikk og etterlevelse av råd gjennom forskjellige faser av pandemien. Og det testes om psykologiske trekk, som optimisme, motivasjon og mental fleksibilitet forklarer individuell variasjon i menneskers oppførsel.

Førsteamanuensis Bjørn Sætrevik ved Institutt for samfunnspsykologi leder arbeidet, som også involverer forskere fra Folkehelseinstituttet, Haukeland universitetssykehus og ulike  institutt og sentre ved Universitetet i Bergen. Prosjektet vil også gjennomføre datainnsamling ved bruk av “Norsk medborgerpanel” som deltakere.

For mer informasjon om denne forskningen, se Pandriskprosjektets egne nettsider.

COVID kommunikasjon: Å bekjempe en pandemi med formidling av vitenskap

Professor Jo Røislien

Professor Jo Røislien Foto: Oda Hveem

Professor Jo Røislien ved Universitetet i Stavanger leder prosjektet der målet er å utvikle effektiv, evidensbasert videokommunikasjon for å formidle kompleks men viktig helseinformasjon om smittsomme sykdommer og pandemier. Studien tar utgangspunkt i spredningen av COVID-19, for å med det lære og forberede samfunnet på og å håndtere også fremtidige pandemier. Å utvikle effektiv vitenskapskommunikasjon krever tverrfaglig samarbeid, og prosjektet vil samle helsepersonell og helseforskere, psykologer, statistikere, folk fra kreative bransjer og profesjonelle kommunikatører. Studiepopulasjonen vil inkludere representanter fra både den generelle befolkningen og beslutningstakere, som del av en helhetlig tilnærming til hvordan helserelatert risiko forstås og kommuniseres på alle nivåer. Den generelle befolkningen er en heterogen gruppe, og det er ikke å forvente at man finner én løsning som passer til alle.

En kohortstudie av COVID-19

Professor Harleen Grewal ved Universitetet i Bergen leder prosjektet. Hun opplyser at formålet med dette forskningsprosjektet er å drive forskning som vil bidra til å avgrense COVID-19, optimalisere pasientbehandling og styrke beredskap overfor nåværende og lignende utbrudd. Prosjektet vil bidra til å i) forstå sykdommens alvorlighetsgrad; ii) optimalisere prøvetakingsstrategier; iii) optimalisere pasientbehandling; og iv) bygge kompetanse for smitteforebygging av helsepersonell.

Harleen Grewal. Foto Anne S. Herdlevær/UiB

– Vi rekrutterer pasienter som er innlagt på sykehus for lungebetennelse og vil vurdere effekten av ultra-rask molekylær diagnostikk på et bredt spekter av kliniske utfall, inklusive antibiotikabruk, opplyser professor Grewal.

COVID-19-CAPNOR-konsortiet er et tverrfaglig samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Haukeland universitetssykehus, Drammen sykehus og forskningsgrupper i Kina, Danmark, Nederland og Storbritannia. Studien er innlemmet i en pågående studie, der Trond Mohn stiftelse er en av flere bidragsytere. I tillegg til Harleen Grewal, ledes studien av Elling Ulvestad og Rune Bjørneklett, begge ved UiB & HUS.

For mer informasjon om studien se prosjektets egne nettsider.

 

COVID-19 infeksjon hos helsepersonell og generell befolkning

Dette forskningsprosjektet ledes av professor Rebecca Cox, Universitetet i Bergen. Det første tilfellet av COVID-19-infeksjon ble identifisert i Bergen 28. februar før erklæringen om en pandemi 11. mars 2020. Nøye testing av alle mistenkte tilfeller i samfunnet ble sentralisert i Bergen, noe som ga en unik mulighet til å studere pandemien.

Forskningen gjennomføres av et tverrfaglig konsortium som dekker samfunnet, sykehus og universiteter. Målet er å forstå viktige kliniske, epidemiologiske og immunologiske egenskaper ved COVID-19-infeksjon i befolkningen generelt, i pasienter på sykehus og blant helsearbeidere i frontlinjen (HCW).  Studien ble startet den 6. mars med innsamling av data for preeksponering og demografi og serumprøver fra 613 HCW. Disse HCW vil bli fulgt opp ved mistenkt eller bekreftet COVID-19 infeksjon.

All HCW følges så opp etter 2, 6 og 12 måneder for å samle eksponeringshistorie og serumprøver for måling av spesifikke antistoffer. De involverte forskerne er de første i Norge som etablerer serologiske analyser, og har bekreftet at bare smittede har antistoffer og at det ikke finnes antistoffer hos mennesker som ikke tidligere har vært smittet av viruset.

I samfunnet vil eksponeringshistorie og kliniske symptomer og blodprøver samles fra alle positive tilfeller av COVID-19 og deres husholdning / nærkontakter. Prosjektet omfatter innlagte pasienter, og vil beskrive de prognostiske faktorene for alvorlig og livstruende sykdom og undersøke immunologiske biomarkører for alvorlig sykdom. Forskerne vil definere nivåer av populasjonsbasert immunitet mot SARS-CoV-2-virus i HCW (eksponert og / eller infisert), samfunnstilfeller og pasienter på sykehus og evaluere holdbarheten til immuniteten. De immunologiske og epidemiologiske funnene vil gi viktig informasjon om virusets evne til å spre seg i den norske befolkningen og i helsevesenet og bidra til at det kan bli gitt gi bedre råd om fremtidige politiske beslutninger på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

MONOCOVID: Teknologier for å overvåke epidemiologisk utvikling av  COVID-19

Nabil Belbachir, foto NORCE

Nabil Belbachir, Forskningsleder Smart Instrumentation and Industrial Testing

Prosjektets overordnede målet er å etablere kunnskap om hvordan nye teknologier og analyseverktøy kan støtte epidemiologiske observasjonsstudier gjennom overvåkning av COVID-19 i et høyrisikomiljø, f.eks. sykehus. Dette for å beskytte helsepersonell mot overføring, og for å skape et trygt arbeidsmiljø uten forurensede områder, overflater og gjenstander. Funn fra Centers for Disease Control and Prevention, UCLA og Princeton University viser at coronavirus kan forbli aktivt i luften i opptil 3 timer, på kobberflater opptil 4 timer, på papirflater opp til 24 timer og fra to timer til tre dager på overflater av plast og rustfritt stål. Dette gjør det ekstra viktig å raskest mulig utvikle teknologier og teknikker for å identifisere potensielt infiserte områder i helseinstitusjoner. Teknikken er ikke ment for medisinsk diagnose, da dette krever kartlegging av symptomer hos en pasient og bør valideres ved både fysiske- og laboratorieundersøkelser samt en legevurdering.

Prosjektet vil utforske potensialet og begrensningene ved å bruke et VIS-IR spektroskopisk system for å måle spektrale egenskaper i f.eks. sykehusmiljøer og støtter epidemiologiske observasjoner av forurensningsrisiko samt støtte forebygging og kontroll av infeksjoner. Effektiv anvendelse av den foreslåtte metodikken kan være i stand til å støtte overvåking av smittsomhet og støtte for å forhindre overføringshendelser. Når det gjelder de åtte umiddelbare forskningsaksjonene til WHO i februar 2020, fokuserer dette prosjektet på tiltak 4, 5 og 8 for å støtte de epidemiologiske studiene. Konsortiet består av tekniske partnere og samarbeidende miljø (NORCE, NEO, Telops) for hyperspektral avbildning, datamaskinvisjon og maskinlæring, medisinske eksperter (UiB, Haukeland universitetssykehus) for influensa, og virusinfeksjoner og internasjonale laboratorier (Robert Koch Institute Berlin, Institute Pascal Paris) for klinisk analyse.

 

Sveinung Hole, foto Paul S. Amundsen

Norske forskningsmiljøer er i verdenstoppen og de bidrar allerede bredt til at vi både kommer over og lærer av denne krisen. Vi er svært glade for å kunne bidra til ytterligere innsats gjennom denne nasjonale dugnaden, sier Sveinung Hole, daglig leder i Trond Mohn stiftelse.  

 

Foto:

Bent Høie foto Bjørn Studeland

– Vi har de siste to månedene opplevd en enorm mobilisering fra norske og internasjonale forskningsmiljøer. Det er satt i gang mye forskning på koronavirusutbruddet, men det er lenge igjen før pandemien er et tilbakelagt kapitel. Jo mer kunnskap vi får, jo raskere, tryggere og smidigere kommer vi oss gjennom dette, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. 

Se listen over prosjekter som får finansiering.

Ingressfoto: Pexels -Gustavo Fring/NFR

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fakta om COVID19-satsingen

Programperiode: 2020-2022

Hasteutlysningen til NFR
TMS-tildeling: Inntil 5 MNOK/prosjekt

Les mer